Fem kilometer mellom liv og død

DNA-profiler fra havørnbestanden på Smøla har gitt nye og nyttige svar på hvordan havørn kan unngå vindmølledøden. 

Publisert
. (Foto: Espen Lie Dahl, NTNU)
. (Foto: Espen Lie Dahl, NTNU)

Havørn

Fra 1846 til 1968 var det skuddpremie på ørn, og det er registrert 114 000 drepte ørner i denne perioden.


Havørn.


I tillegg gjorde andre fangstmetoder som gift og reirplyndring sitt til at dødeligheten var stor. Også miljøgifter som PCB og DDT påvirket produksjon og dødelighet.

Havørn ble fredet i Norge i 1968.

Det tok tid før bestanden begynte å øke, ettersom arten har lav reproduksjon.

Nå er det om lag 3500 havørnpar  i Norge, og Smøla har den tetteste populasjonen.

Norge har ca 50 prosent av den totale bestanden i Europa.

Havørn er fortsatt fredet, men den er ikke lenger på rødlista.

Havørn og vindturbiner utgjør et vanskelig samboerskap. Det har vi sett gang på gang. Ikke bare kan det føre til fraflytting, men samboerskapet ender mange ganger opp med en brå og brutal død.

Går det an å dempe konfliktnivået og redusere antallet dødsfall? Ja, viser ny forskning.

Vindmøller og havørn er ofte en dårlig kombinasjon. Siden etableringen av vindparken på Smøla for 12 år siden, har 57 havørn dødd som følge av kollisjon med de livsfarlige rotorbladene.  (Foto: Espen Lie Dahl, NTNU)
Vindmøller og havørn er ofte en dårlig kombinasjon. Siden etableringen av vindparken på Smøla for 12 år siden, har 57 havørn dødd som følge av kollisjon med de livsfarlige rotorbladene. (Foto: Espen Lie Dahl, NTNU)

Øya Smøla i Møre og Romsdal har Norges tetteste bestand av havørn, og huser Norges største vindpark. Bedre egnet område for forskning på problematikken vindturbiner versus havørn skal man lete lenge etter.

Espen Lie Dahl disputerte nylig med doktorgraden, der han testet ut hvilken effekt utbyggingen av Smøla vindpark har på den hekkende havørnpopulasjonen i området og hvor mye dødelighet vindparken medfører.

Ørneforsker Espen Lie Dahl festet satelittsendere på flere av ørneungene og observerte hvordan de beveget seg. Kartet viser bevegelsene i løpet av noen dager i september til en ung havørn født i et reir ved Smøla vindpark i 2014. Bevegelsene til denne fuglen er de første bevegelsene bort fra foreldrenes territorium. Mest trolig vil den holde seg ikke veldig langt fra Smøla og sitt fødested denne første vinteren. 
 (Foto: Illustrasjon: Google))
Ørneforsker Espen Lie Dahl festet satelittsendere på flere av ørneungene og observerte hvordan de beveget seg. Kartet viser bevegelsene i løpet av noen dager i september til en ung havørn født i et reir ved Smøla vindpark i 2014. Bevegelsene til denne fuglen er de første bevegelsene bort fra foreldrenes territorium. Mest trolig vil den holde seg ikke veldig langt fra Smøla og sitt fødested denne første vinteren. (Foto: Illustrasjon: Google))
Forsker Espen Lie Dahl har vokst opp på Smøla og kjenner nær sagt hver eneste ørnerede på øya. Som forsker har han samlet inn DNA-profiler fra havørn helt siden 2006.  (Foto: Espen Lie Dahl, NTNU)
Forsker Espen Lie Dahl har vokst opp på Smøla og kjenner nær sagt hver eneste ørnerede på øya. Som forsker har han samlet inn DNA-profiler fra havørn helt siden 2006. (Foto: Espen Lie Dahl, NTNU)