– Den som mener at vi like gjerne kan kjøre rundt i bensinbiler fordi hvis ikke vi slipper ut CO2, så vil folk i andre land gjøre det, representerer en utviklingspessimisme som bare skaper handlingslammelse, sier professor Knut H. Sørensen ved NTNU.  (Foto: Scanpix, Gil Cohen Magen)
– Den som mener at vi like gjerne kan kjøre rundt i bensinbiler fordi hvis ikke vi slipper ut CO2, så vil folk i andre land gjøre det, representerer en utviklingspessimisme som bare skaper handlingslammelse, sier professor Knut H. Sørensen ved NTNU. (Foto: Scanpix, Gil Cohen Magen)

– Satsing på elbiler er nødvendig

Elektriske biler er miljøvennlige. I tillegg bidrar de til økt bevissthet om bilkjøring og miljø, mener forskere ved NTNU. 

Publisert

– Kritikken av den politiske innsatsen for økt bruk av elektriske biler er nærsynt og korttenkt, sier professor Knut H. Sørensen.

Debatten om elbilens bidrag til klimaregnskapet tok for alvor av da NTNU-professor Anders Skonhoft uttalte at subsidiene til elbilen er galskapspolitikk

Skonhoft er økonom, og har fått mye kritikk for sitt syn. Blant annet i en kronikk fra Miljøstiftelsen Zero. Nå får han også motbør fra kolleger ved NTNU. 

Knut Sørensen og professor Marianne Ryghaug jobber ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Samtidig er de engasjert i Senter for samfunnsvitenskapelige studier av bærekraftig energi (CenSES).

– Norges satsning på å få flere til å kjøre elektriske biler er også framtidsrettet fordi økt etterspørsel etter slike biler er en nødvendig drivkraft for at disse bilene skal bli bedre, mener Ryghaug.

De to mener at økt bruk av elektriske biler må ses i sammenheng med teknologiske forbedringer, men også i sammenheng med en omdanning av energiforsyningen til å bli stadig mer fornybar.

– Den som mener at vi like gjerne kan kjøre rundt i bensinbiler fordi hvis ikke vi slipper ut CO2, så vil folk i andre land gjøre det, representerer en utviklingspessimisme som bare skaper handlingslammelse, sier Sørensen. 

- Trenger utradisjonelle virkemidler

Framtidens biler må ha andre drivstoff enn bensin og diesel, påpeker de. I tillegg til elektrisitet finnes det muligheter i bioetanol, biogass og hydrogen, men de mener det er vanskelig å tenke seg et bærekraftig transportsystem som ikke i betydelig utstrekning baserer seg på elektriske kjøretøy.

De mener at norske myndigheter har hatt stor suksess med å oppmuntre til økt bruk av elektriske biler, og det er flere slike kjøretøy per innbygger i Norge enn i noe annet land i verden.

Suksessen har åpenbart sammenheng med bruk av utradisjonelle virkemidler som gratis parkering og anledning til å kjøre i  kollektivfelt, noe som burde være en inspirasjonskilde til nytenkning også når det gjelder andre miljøvennlige teknologier, mener de.

Finner overraskende ringvirkninger

Stipendiat Marit Toftaker ved samme institutt har funnet resultater som tyder på at det er flere positive ringvirkninger ved elbiler enn det som ofte trekkes frem. Elbilbrukere ser ut til å bli mer miljø- og energibevisste også på andre områder enn transport og er mer opptatte av deres daglige energibruk.

– Når folk ikke oppfatter klimaproblemene som viktige, kan det skyldes at det ikke finnes alternativer. Men også at de ikke ser at politikerne gjør noe, sier Marianne Ryghaug.

Men elbiler oppfattes ifølge forskeren som et synlig tegn på at noe gjøres, og dermed vil flere også se på klimaproblemer som viktige og noe det må gjøres noe med. Det er svært vanskelig å endre folks forbruksvaner og bevissthet om miljøspørsmål, så det gir grunn til optimisme at økt bruk av elbil kan bidra til økt energi- og miljøbevissthet generelt, mener hun.

Elbilens utfordringer

– I senere tid er elbilene blitt kritisert for ikke å være miljøvennlige. Argumentasjonen er vanskelig å forstå, mener Ryghaug.

Selv argumenterer hun med at i Norge, hvor strømmen i hovedsak er produsert av fornybar energi, er elbilene en meget utslippseffektiv og miljøvennlig teknologi sammenlignet med bensin- og dieselbiler.

- Den gir lave lokale utslipp og lite støyforurensning, og helseeffektene av mindre luftforurensning og redusert støy er viktige, sier hun.

Det er også miljøutfordringer med elbilene. Det kreves energi og materialer for å lage dem, og de store batteriene er en betydelig avfallsutfordring. Å forbedre batteriteknologien og framstillingsprosessene er derfor en viktig oppgave for bilindustrien, og økende salgsvolum motiverer for å investere i nye løsninger. Økt produksjon av fornybar elektrisitet gjør dessuten elbilene stadig mer klimavennlige.

- Elbilen brukes mest

– Et annet ofte nevnt kritikkpunkt er at elbilene blir husholdningenes bil nummer to, ved siden av en bensin- eller dieselbil. Dermed økes antallet biler, hevdes det. Denne påstanden er heller ikke helt korrekt fordi svært mange av husstandene som har kjøpt elbil som nummer to-bil, allerede hadde to biler, sier Ryghaug.

Forskerne konkluderer med at elbilene i realiteten fortrenger bensin- og dieselbiler.

– Vår forskning på denne typen husholdninger viser dessuten at det er elbilen som brukes desidert mest i husstander med to biler, sier Ryghaug.

Dermed reduseres bruken av bensin- og dieselbilen som etter hvert stort sett anvendes til noen få lengre kjøreturer i året, til og frahytta, på ferie og den slags.

De mener også at blant dem som har to biler, en tradisjonell og en elektrisk, foretrekkes elbilen av komforthensyn. Elbilen oppleves rett og slett som bedre å kjøre, enklere å fylle, lettere å manøvrere og totalt sett å gi en bedre kjøreopplevelse.

– Ikke overraskende er det derfor mange som på sikt kan tenkte seg å kvitte seg helt med bensin- eller dieselbilen i takt med at batteriteknologien videreutvikles, rekkevidden øker og nye bilmodeller blir tilgjengelige. Betydningen av å høste positive erfaringer for å skape forandring må ikke undervurderes, mener Ryghaug.

– Riktig å fortsette

De to mener at det er mange grunner til at elbilen er et godt og fremtidsrettet miljøvalg, og at det derfor er riktig av politikerne å fortsette å støtte utviklingen med flere elbiler.

– Vi vet fra forskning at omlegging til nye, bærekraftige teknologier er vanskelig. Ofte kreves både fødselshjelp og beskyttelse i en lengre periode. Norske politikere har når det gjelder elektriske biler fått på plass et bredt sett av virkemidler som faktisk virker, sier Sørensen.