Anne Kristin Kvitleved Fargelaboratoriet ved NTNU ser på om det er mulig å utvikle skjermkart med farger som er skreddersydd fargesynet til hver enkelt. (Foto: Anders Gimmestad Gule, NTNU Gjøvik)
Anne Kristin Kvitleved Fargelaboratoriet ved NTNU ser på om det er mulig å utvikle skjermkart med farger som er skreddersydd fargesynet til hver enkelt. (Foto: Anders Gimmestad Gule, NTNU Gjøvik)

Lager kart for fargeblinde

Fargeblinde har problemer med å tolke kart fordi røde veier går i ett med grønn skog. Men snart kan de få hjelp.

Publisert

Fargeblindhet

Hvordan vi opplever farger styres av sammensetningen vi har av sansecellene i øyet, kalt staver og tapper. Stavene mottar informasjon om lys og mørke, mens tappene er øyets fargereseptorer.

Vi har tre typer tapper som er sensitive for rødt, grønt og blått lys. Hvis en av disse mangler eller er mindre sensitive enn de andre, vil folk se farger annerledes enn normalt.

Det finnes ulike former for fargeblindhet, de fleste har problemer med å skille mellom rødt og grønt, mens noen få har problemer med gult og blått.

Dette betyr ikke at fargeblinde kun har problemer med to farger. Med nedsatt fargesyn vil hele fargespekteret være påvirket og oppfattes annerledes. 

Forskere ved Fargelaboratoriet ved NTNU i Gjøvik ser på om det er mulig å utvikle skjermkart med farger som er skreddersydd fargesynet til hver enkelt.

Målet er at du med en app skal få kartet i de fargene som fungerer best for akkurat deg.

Fargene vi bruker i kart er ofte valgt ut fra hva de symboliserer. Rødt brukes ofte til å markere ekstra viktig informasjon som veier, fordi det er en distinkt farge som skiller seg ut. Men sånn oppleves ikke rødt for mange fargeblinde.

Selv om det finnes flere former for fargeblindhet, er det vanligst å ha vanskeligheter med å skille røde og grønne nyanser. Fargeblindhet rammer mellom 8 og 10 prosent av menn og 0,4 prosent av kvinner.

Det er med andre ord ingen liten andel av befolkningen som får problemer med at rødt ofte brukes som markørfarge.

Universell utforming eller individuell tilpasning

Doktorgradskandidat Anne Kristin Kvitle forsker ved Fargelaboratoriet. Hun ser på to ulike metoder for å tilpasse skjermkart for fargeblinde.

En metode handler om universell utforming. Det dreier seg om å utforme kart med farger tilpasset absolutt alle, slik at folk kan forstå og se kartet uavhengig av om de har normalt syn eller er fargeblinde. 

Målet med en slik metode er å utforme kartet i farger som flest mulig kan se. Kvitle vil imidlertid gå et skritt videre og se på om vi ikke kan finne en løsning som tilpasser farger til hver og en av oss – en såkalt adaptiv metode.

Illustrasjonen viser hvor problematisk det kan være for fargeblinde å tolke vanlige kart med konvensjonelle farger. Figuren viser et kart i originalfarger til venstre, simulering av to typer rødgrønn fargeblindhet, såkalt protanopia, i midten og deuteranopia til høyre. (Foto: (Kartkilde: Statens vegvesen, Visveg.no))
Illustrasjonen viser hvor problematisk det kan være for fargeblinde å tolke vanlige kart med konvensjonelle farger. Figuren viser et kart i originalfarger til venstre, simulering av to typer rødgrønn fargeblindhet, såkalt protanopia, i midten og deuteranopia til høyre. (Foto: (Kartkilde: Statens vegvesen, Visveg.no))

Tegne opp kartet på nytt

Universell utforming av kart er gjort i andre land, blant annet Japan og Storbritannia, med vekslende hell.

En utfordring er at det blant fargeblinde likevel finnes mange individuelle forskjeller, og å finne en fargepalett som passer alle er så å si umulig.

Men en løsning som gir hver enkelt bruker et kart med spesialtilpassede farger, har ikke vært prøvd tidligere.

– Jeg tror at universell utforming av kart ikke nødvendigvis løser problemet, fordi også fargeblinde ser farger veldig forskjellig.

– Med den adaptive metoden kan man, basert på informasjon om hvilke farger som allerede finnes i kartet, og hvilke farger personen har problemer med, i stedet tegne opp kartet på nytt, forklarer Kvitle.

Med denne metoden vil de ulike kartelementene synliggjøres maksimalt ved at fargepaletten tilpasses hver og en sitt fargesyn.

Metoden er basert på en fargegenereringsteknikk som begrenser fargene innenfor et visst referansespekter. På den måten vil kontrasten mellom fargene bli stor nok, samtidig som fargene vi alle forbinder med kart og hva de symboliserer, beholdes så langt det er mulig og forsvarlig.

Skal brukes i en app

Kvitle har stor tro på individuell tilpasning av skjermkart. Målet er at forskningen kan brukes i en app.

Den som skal bruke kartet på en mobil enhet, vil aller først gjennomføre en fargediskrimineringstest. Testen finner ut hvilke farger vedkommende har problemer med, for deretter å finne frem til en optimal fargesammensetning på kartet. 

I første omgang har Kvitle tatt utgangspunkt i fargeprøver fra offisiell skjermkartografi fra Kartverket og testet hvordan kartene i dag ser ut for fargeblinde.

Testene viste at fargeblinde har store utfordringer med å skille fargene fra hverandre, og de har problemer med å se at en farge fra en testprøve er den samme fargen som på kartet. Dersom det fargede området er veldig lite, gjør de fargeblinde flere feil.

For fargeblinde blir evnen til å skille farger fra hverandre vanskeligere jo mindre enhetene er, og det blir verre i mørke eller skygge. På kartet er det typisk små symboler og tynne streker, og vi bruker mobile enheter i stadig større grad.

Likevel blir ikke dette tatt spesielt hensyn til av webdesignere og programvareutviklere. Fargeblinde kan oppleve å «se rødt» av irritasjon i stedet, når kartet og fargekodingen blir vanskelig å tolke.

Anne Kristin Kvitle. (Foto: Anders Gimmestad Gule, NTNU Gjøvik)
Anne Kristin Kvitle. (Foto: Anders Gimmestad Gule, NTNU Gjøvik)

Kartfargene fører til forvirring

– Fargeblindhet er en litt villedende betegnelse. Fargeblinde personer ser jo farger, men de ser dem annerledes enn personer med normalt syn, sier Kvitle.

Fargeblinde har som regel få praktiske problemer i det daglige, og mange lærer å tilpasse seg. For eksempel vet man at når det lyser øverst på trafikklyset betyr det stopp, da spiller det ingen rolle at fargen på lyset fremstår som en nyanse av grønt.

– Men på kart og andre veifinningssystemer er det viktigere å skille fargene fra hverandre for at kartet skal gi mening.

Referanse:

Kvitle, Green og Nussbaum: Adaptive color rendering of maps for users with color vision deficiencies. SPIE Proceedings, januar 2015, doi:10.1117/12.2083411. Sammendrag