Prisvinneren forteller om minuttene før og etter Nobel-beskjeden

Både prisvinneren selv og kollegene trodde det var for tidlig å vinne Nobelprisen i medisin allerede i år. 

Publisert

Den ferske prisvinneren satt og diskuterte nye data med en kollega da telefonen ringte.

- Bør jeg ta denne telefonen? var May Britt Mosers første reaksjon. 

Telefonen viste seg å være fra Nobelinstituttet, med beskjed om at hun og mannen Edvard I. Moser tildeles Nobelprisen i fysiologi og medisin for sine oppdagelser av celler som utgjør et slags “indre GPS” i hjernen som gjør det mulig å orientere seg i rommet. Deres arbeid har vist hvordan en avansert intellektuell prosess utføres av hjernes nerveceller.

Forsker-ekteparet deler prisen med John O’Keefe fra University College London.

- Inspirasjon for alle

– Deres arbeid innen nevrovitenskap, med vekt på hukommelse og stedsans er internasjonalt banebrytende, og de har allerede mottatt vunnet de fleste internasjonale priser som det er mulig å få innen sitt fagområde, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

– Det sier mye om nivået på deres forskning, når de blir tildelt verdens fremste, vitenskapelige utmerkelse på dette relativt tidlige stadiet i deres karriere. Dette er svært inspirerende for oss alle, sier NTNU-rektoren. 

Hjernens indre GPS

Hvordan kan vi forstå hvor vi er? Hvordan kan vi finne veien fra et sted til et annet? Hvordan koder hjernen denne informasjonen slik at vi omgående finner den rette veien neste gang vi går samme vei? Årets nobelprisvinnere har oppdaget et posisjoneringssystem, en slags “indre GPS” i hjernen, som gjør det mulig å orientere seg i rommet.

I 1971 oppdaget John O’Keefe den første komponenten av dette posisjoneringssystemet. Mer enn 30 år senere, i 2005, fant May-Britt og Edvard Moser en annen viktig del av hjernens posisjoneringssystem. De identifiserte grid-celler, som skaper et koordinatsystem for posisjonsbestemmelse. Deres videre undersøkelser viste hvordan de ulike celletyper virker sammen for at vi skal forstå hvor vi er, og hvordan vi skal finne veien.

Prisvinnernes funn har løst et problem som har opptatt filosofer og forskere i
århundrer: Hvordan hjernen skaper et kart over rommet som omgir oss, og gjør oss i stand til å finne fram i kompliserte omgivelser.