- El-ovner kan gi astma

Det kan være sammenheng mellom astma og bruk av panel- og vifteovner. Bør ovnene forbys?

Publisert

- Det finnes nå så mange indikasjoner på sammenheng mellom astma og bruk av el-ovner at dette burde vært avklart i helse-Norge for lenge siden, sier overlege Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet.

"- De fleste helsekronene i Norge går til sykdom, og ikke til helseforebygging. Det er uklokt, mener Jan Vilhelm Bakke, førsteamanuensis II ved NTNU. Foto: Anne-Guri Rodvang/Arbeidstilsynet."
"- De fleste helsekronene i Norge går til sykdom, og ikke til helseforebygging. Det er uklokt, mener Jan Vilhelm Bakke, førsteamanuensis II ved NTNU. Foto: Anne-Guri Rodvang/Arbeidstilsynet."

Han er også førsteamanuensis ved Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU, og har arbeidet med inneklima i en årrekke.

Bakke mener undersøkelser sannsynliggjør at bruken av panel- og vifteovner kan gi flere astmatikere, og i tillegg forverre tilstanden til dem som allerede har astma.

Derfor ville et forbud mot slike ovner være god forebyggende medisin, hevder han.

Farlige forbindelser

Det er de vanlige elektriske panel- og vifteovnene Bakke vil til livs. De fleste hjem og arbeidsplasser har mange slike. Hvert tredje nye boligprosjekt i 2006 hadde kun elektrisitet - som oftest panelovner - som oppvarmingskilde.

De fleste panel- og vifteovner fungerer etter såkalt konveksjonsvarme-prinsipp, der luften passerer over meget varme overflater inne i ovnen. Denne varmen svir støvet, som danner nye forbindelser.

Prosessen kalles pyrolyse og kan lage farlige, reaktive forbindelser av harmløst støv. Blant annet dannes ultrafine partikler (UFP).

Luften som strømmer gjennom ovnen, tar med seg disse partiklene, forstyrrer slimhinnene og skaper trøbbel for luftveiene. Barn er særlig ømfintlig for dette.

Samtidig ser vi at antall tilfeller av astma stiger: 20 prosent av norske tiåringer hadde eller hadde hatt astma, viste en studie fra 2004.

UFP blir også diskutert som en faktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Nok indisier

Den kliniske sammenhengen er ikke vitenskapelig bevist. Bakke mener likevel at det finnes nok indisier blant andre undersøkelser til å vurdere å kaste ut panelovnene.

Laboratorieundersøkelser har vist at støvet fra elektriske ovner kan skade celler. En doktoravhandling ved NTNU viste biologiske effekter fra superfine partikler fra støv som var blitt utsatt for 100 graders varme og oppover. Det vil si: et temperaturområde for de fleste panel- og vifteovner.

To amerikanske og én kanadisk observasjonsstudie har vist sammenheng mellom bruk av elektrisk oppvarming, luftveisirritasjon og astma. En stor studie av boliger i Stockholm viste at el-varme er forbundet med øyesymptomer, halsirritasjon og hoste.

Komplisert bevisførsel

Så bør vi kvitte oss med panelovnene? Meningene er delte.

Geir Endregard, generalsekretær i Norges astma- og allergiforbund, sier organisasjonen er meget bevisst på hvilken rolle brent støv spiller for medlemmene.

- Dette er et helseproblem, og vi ønsker gjerne et slikt forbud, sier han.

Avdelingsoverlege og toksikolog Sverre Langård ved Rikshospitalets Senter for yrkesmedisin, derimot, synes det er for tidlig å forby ovnene.

- Sammenhengen mellom brent støv og luftveisproblemer er velkjent i miljøet, men komplisert å bevise. Meg bekjent finnes det ingen kliniske studier som underbygger årsakssammenhengen.

- Og det er vanskelig å gi én forurensningsfaktor skylden for en lidelse, all den tid mennesker beveger seg rundt i forurensninger hele tiden, påpeker han.

Sykevesen

Jan Vilhelm Bakke mener imidlertid at det neppe finnes land i verden som er så godt egnet til å foreta både epidemiologiske og laboratorieundersøkelser som Norge - ingen bruker så mye el-kraft på boligoppvarming som oss.

Han etterlyser derfor mer forskning på inneklimaproblematikk.

- Vi tilbringer 90 prosent av levetiden vår innendørs. Det vil si at 90 prosent av luften vi puster inn, er inneluft. Likevel er dette ikke prioritert i forskningen.

- Jeg pleier å si at i Norge har vi ikke et helsevesen, men et sykevesen. De fleste investeringene går til sykdom, og ikke til helseforebygging, slår Jan Vilhelm Bakke fast.