De fleste av oss tyr til radiatoren når kulda setter inn. Men å varme opp huset krever mye energi. Nå har forskere vist at de kan varme opp en hel etasje i et superisolert hus med bare én radiator. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Kan varme opp en hel etasje med bare én radiator
Men hvor godt trives vi med temperaturen i superisolerte hus?
NTNU
MarenAgdesteinkommunikasjonskonsulent
Publisert
Med superisolerte boliger blir behovet for oppvarming redusert så mye at du ikke trenger å plassere et varmeelement i hvert rom eller foran hvert enkelt vindu. Faktisk kan du greie deg med så lite som én radiator per etasje.
Men hva skjer med beboernes komfort? Det har forskere fra NTNU og Sintef undersøkt i en ny studie.
De ville se hvordan de kunne spare så mye energi som mulig på oppvarming uten at det gikk utover beboernes trivsel.
– Med bare én radiator per etasje trodde vi at brukerne ville oppleve rommene uten varmeelement som for kalde, men vi kom til motsatt konklusjon. Den generelle komforten i oppholdsrom er god, forteller førsteamanuensis Laurent Georges ved NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk.
Men forskerne møtte på en uventet utfordring. Da temperaturen ble jevn i hele huset, syntes flere av beboerne at soverommet ble for varmt.
Forskerne undersøkte to leiligheter og to småhus bygd etter norsk passivhusstandard. Det vil si at de følger en rekke strenge krav til blant annet hvor mye energi de bruker.
Maria Justo-Alonso og Laurent Georges har undersøkt småhus og leiligheter bygget i henhold til den norske passivhusstandarden og med redusert antall radiatorer. (Foto: NTNU)
Forskerne lagde simuleringer av bygningene på datamaskin, for å undersøke den beste måten å justere temperatur på i rommene.
Dermed gjorde forskerne feltmålinger i selve boligene for å registrere temperaturene på luftinntak, romtemperatur, lufttilførsel og varmegjenvinning. I tillegg intervjuet de beboerne.
Men hvordan kunne forskerne varme opp en hel etasje med bare én radiator?
Jo, radiatoren spiller sammen med balansert ventilasjon. Dermed blir temperaturen jevnere fordelt mellom rommene gjennom lufta. Denne måten å varme opp på, kalles forenklet varmedistribusjon.
I et passivhus behøver du heller ikke å ta hensyn til trekk fra dårlige vinduer eller ubehagelig stråling fra kalde yttervegger. Dermed trenger du ikke å plassere en radiator foran hvert vindu.
Fordelene med færre radiatorer i boligen er mange. Kostnadene for installering og materialer blir lavere. I tillegg blir varmetapet fra rør mindre fordi rørene du trenger er kortere.
Med en forenklet varmedistribusjon kan de som ønsker varmt soverom få det, spesielt hvis de godtar å holde innvendige dører åpne. Om du foretrekker å sove i et kaldt soverom, blir det vanskeligere.
Annonse
– Flere i vår studie klaget på for varme soverom. Nordmenn flest ønsker gjerne et kaldt soverom, gjerne under 16 grader. Dette kan de ikke få uten å åpne vinduene, selv om de holder innvendige dører lukket hele dagen, forteller forsker Maria Justo-Alonso ved Sintef Byggforsk.
Hun forklarer at behovet for et kaldt soverom naturligvis påvirker temperaturen i resten av boligen.
– Målet om forenklet romoppvarming er oppnådd, siden de fleste er tilfredse med den generelle romtemperaturen. Men vi kom tilfeldigvis over en annen utfordring, altså at det er vanskelig å skape store temperaturforskjeller inne i boenheten hvis beboerne skulle ønske det, forteller Laurent Georges.
Forskerne jobber nå med løsninger for å oppnå lav temperatur på soverom i slike boliger, uten å øke den totale bruken av energi for boligen.
