Staudebedene i Gamlehagen har variert blomstring fra juni til september. Bildet ble tatt i august. (Foto: Vibekke Vange)

Bevarer hagens tradisjonsplanter

Dele opp, bytte eller gi bort: Å ta vare på hageplanter er viktigere enn du kanskje tror.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi snakker om stauder, definert som flerårige, urteaktige planter. Ved å dele dem opp fra rota får du nye planter, samtidig som tar du vare på det genetiske materialet.

Arendsspir lyser fremdeles opp i høsthagen og fins i flere farger. I bakgrunnen vaier lillarosa aks av buttblodtopp, en hardfør hageplante som ikke er så mye i bruk lenger. (Foto: Vibekke Vange)

Da kan de bli nesten så gamle som helst.

Stauder kommer i stadig nye sorter og varianter. Ikke alle er like hardføre når de plantes ut i norske hager, og de kan ende opp som bruk- og kast-vare for én sesong.

De gamle staudene som har stått i samme hage i lange tider, har overlevd skiftende vær og bevist at de er vel tilpasset klimaet vårt. Ved å ta vare på dem bidrar vi også til å føre et stykke kulturhistorie videre.

Klonarkiv for genmateriale

– Dette er noe av bakgrunnen for opprettelsen av Gamlehagen i Ringve botaniske hage, forteller Vibekke Vange, daglig leder for den botaniske hagen, som er del av NTNU Vitenskapsmuseet.

I to hektiske sommere kjørte NTNU-botanikerne Eli Fremstad og Thyra Solem på kryss og tvers i Midt-Norge, på jakt etter gamle hageplanter. Slike som har vært i bruk lenge, men som nå står i fare for å forsvinne til fordel for nye arter og sorter.

Hensikten var å ta vare på dem i et klonarkiv for bevaring av genmateriale. Arbeidet var knyttet til prosjekt Plantearven ved Norsk genressurssenter.

Etter hvert ble innsamlingen utvidet og inkluderte sorter som verken er sjeldne eller utrydningstruet, men likevel vurdert som bevaringsverdige. Noen har vært brukt siden middelalderen og renessansen, andre kom til under 1700- og 1800-tallene, og noen dukket ikke opp før på 1900-tallet.

Staudene som Fremstad og Solem var ute etter skulle ha en viss, kjent alder, enten på stedet der det ble hentet, eller ha en historie tilbake til andre steder. I utgangspunktet skulle plantene være minst 50 år gamle.

Prakthjelm er en av de mest brukte hageplantene i Midt-Norge. (Foto: Ane S. Guldahl)

Unikt for Midt-Norge

Det viste seg å bli vanskelig å dokumentere alderen. Enten fordi hageeiernes minne om plantene var vage og omtrentlige, eller fordi de ikke kjente opprinnelsen. Dette medførte at det innsamlede materialet har nokså ulik alder.

De endte opp med stiklinger, røtter og knoller av 135 arter. Noen arter er det flere innsamlinger av, slik at noe av den variasjonen som finnes innenfor arten også er tatt vare på. Totalt antall innsamlede planter er derfor mer enn 300.

Materialet spenner over et vidt geografisk område, fra øyene ytterst på kysten, til fjordarmer, lavlandsområder og indre dalstrøk. Området dekker flere klimasoner, fra boreonemoral sone til nordboreal vegetasjonssone.

Etter hvert som de kom inn ble plantene tatt hånd om på Ringve. Her benyttet de anledningen til å anlegge en demonstrasjonshage for et større hagepublikum. Felles for samlingen er at plantene stammer fra hager i Midt-Norge. Slik skiller den seg fra lignende hager i andre deler av landet.

– Hensikten er å gi besøkende informasjon om tradisjonsplanter, hva de heter og hvordan de er brukt.

– Vi vil gi publikum anledning til å studere levende og autentisk materiale, kanskje sammenligne med egne planter, og samtidig få en god opplevelse. I tillegg oppfyller vi målet om å være et klonarkiv, sier Wange.

Solblom og asters. (Foto: Ane S. Guldahl)

I dag er Gamlehagen en av de mest besøkte delene av Ringve botaniske hage. Daglig rusler folk omkring og tar seg god tid langs bedene.

Kanskje de bare nyter synet og gleder seg over fargeprakt og gode dufter. Mange blir påmint gode stunder fra barndom og bestemorbesøk. Og noen benytter materialet til vitenskapelige studier.

Powered by Labrador CMS