Vil beskytte gruvearbeidere verden over

Den er ikke veldig stor, men en oppfinnelse utviklet i Norge kan få enorm betydning for sikkerheten i verdens dype gruver.

Publisert
Charlie Chunlin Li. Professoren, bergingeniøren og oppfinneren av D-Bolt med «babyen» i hånden, i en tunnel på gamle E39. (Foto: Trond Skogseth)
Charlie Chunlin Li. Professoren, bergingeniøren og oppfinneren av D-Bolt med «babyen» i hånden, i en tunnel på gamle E39. (Foto: Trond Skogseth)

Ulykkesstatistikken for verdens mange gruvearbeidere er dyster. I fjor døde 1049 mennesker i gruveulykker i Kina, viser tall fra NTB.

Disse var ikke alene om å miste livet i gruveulykker i året som gikk.

I desember ble det kjent at russiske gruveselskapet Trust Arktikugol ble ilagt et forelegg på 1,3 millioner kroner etter tre alvorlige arbeidsulykker i gruva i Barentsburg på Svalbard, derav to dødsulykker. Hva om disse menneskelivene kunne vært reddet?

Oppstod i dyp gruvegang

En nyvinning fra NTNU vil forhåpentligvis kunne bidra med å få ned den dystre statistikken.

D-Bolt, eller deformerbar bolt, skal hindre ulykker i verdens gruver og veitunneler, skal vi tro oppfinneren selv – Charlie Chunlin Li, bergingeniør, oppfinner og professor ved Institutt for geologi og bergteknikk.

Det var på begynnelsen av 2000-tallet, tusen meter under svensk jord at ideen så smått begynte å ta form. Kinesiske Li kom til Luleå Tekniska Universitet i 1988 for å ta til på en doktorgrad i bergmekanikk.

Etter hvert begynte han som bergingeniør i Boliden Minerals Kristineberg-gruve. Og det var her, dypt nede i gruvegangene at han for første gang fikk føle på de voldsomme spenningene i fjellet.

For stive bolter

Gruveganger og tunneler som befinner seg i dypet kan enten deformeres sakte, under belastning av de kraftige bergspenningene, eller så kan det inntreffe en dramatisk og plutselig bergutløsning.

I begge tilfeller vil en vanlig kamstålbolt brekke på grunn av boltens lave deformasjonskapasitet.

LKAB har installert flere hundre tusen D-Bolt i sine jernmalmgruver i Kiruna og Malmberget. (Foto: Charlie C. Li)
LKAB har installert flere hundre tusen D-Bolt i sine jernmalmgruver i Kiruna og Malmberget. (Foto: Charlie C. Li)

– Jeg fant fort ut at de tradisjonelle sikringsboltene man brukte da jeg jobbet i denne gruven, og som man fremdeles bruker flere steder – vanlige kamstålbolter, ikke var godt nok egnet til å sikre fjellet i dype tunneler.

– De var for stive til å kunne holde når fjellet beveget seg. De deformerbare boltene som da var på markedet var heller ikke sterke nok til å holde på den statiske vekten i tunneltakene, forteller professor Li som ønsket å lage en ny og forbedret deformerbar bolt.

Sterk, men fleksibel

Han tok med seg tankene sine tilbake til akademia og ble professor ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU i 2004. To år etter ble gruvebolten D-Bolt til.

Den glatte bolten tåler å bli kraftig deformert, uten å ryke. Den skal kunne brukes i alle gruver og flere tunneler, uten store tilpasninger.

– D-Bolt er like sterk som kamstålbolten, men deformasjonskapasiteten er vesentlig større. Måten den er konstruert på gjør at den tåler å bli kraftig deformert uten å brekke tvert av, sier Li.

I 2008 ble selskapet Dynamic Rock Support (DRS) etablert for å kommersialisere produktet

I 2011, etter mye omfattende testing i flere gruver rundt om i verden, tok salget av. Svenske LKAB ble den første, store kunden.

- Lengre levetid

D-Bolt er en tøyelig bergsikringsbolt som holder sammen berggrunn på nytt vis. (Foto: Charlie C. Li)
D-Bolt er en tøyelig bergsikringsbolt som holder sammen berggrunn på nytt vis. (Foto: Charlie C. Li)

D-Bolt har allerede fått innpass i store deler av det internasjonale markedet for gruvesikringsutstyr, og har blitt solgt til gruver i Sverige, Canada, Australia, Chile, USA og Sør-Afrika. Det totale markedet for sikringsbolter i underjordiske gruver er anslått til å være om lag 1,7 milliarder euro.

– Andelen dynamiske bolter er kanskje ti prosent i dag, men vi vet at denne vokser i og med at gruvene stadig går dypere. I Sør-Afrika er det i dag gruvedrift nede på 4500 meter under overflaten.

– I tillegg kommer tunnelene som ved enkelte bergforhold vil ha behov for D-Bolts egenskaper, forteller Trond Skogseth i Dynamic Rock Support.

I Nord-Sverige har man ved hjelp av D-Bolt vært i stand til å gjenåpne en større del av en gruve som ble stengt i fjor sommer på grunn av usikre bergforhold.

Ras hindrer arbeid

Ifølge Skogseth har gruveselskapene mye å tjene på å benytte seg av D-Bolt. Det handler om å redde menneskeliv og samtidig spare penger.

– Et ras i en gruve hindrer videre arbeid, ofte i lange perioder. Det betyr enorme tap for operatøren. Dessuten bygger mange stadig dypere gruver, og konsekvensene av uhell og problemer blir desto større.

– Operatørene kan spare millioner på å unngå problemet, og vi unner virkelig gruvearbeidere verden over å jobbe under beskyttelsen av det vi mener er verdens beste dynamiske bolt, D-Bolt, sier Skogseth.