Babyer på flyttefot hver uke

Ett av fire barn får to hjem etter en skilsmisse. Flere av landets skilsmissemeklere er bekymret over at også stadig flere babyer ender opp som ukependlere mellom foreldrene.

Publisert

– Jeg bruker å si til skilte foreldre at de bør prøve å flytte mellom to hjem hver uke i et halvt år før de avtaler delt bosted for barna sine, sier Gry Mette D. Haugen.

Hun er førsteamanuensis og nestleder ved Norsk senter for barneforskning ved NTNU, og seniorforsker hos NTNU Samfunnsforskning.

Haugen mener at det burde ha vært utarbeidet offentlige retningslinjer for hvor små barna kan være, før de skal ha to hjem.

Til barnets beste?

Sammen med Sintef Helse har Haugen nylig avsluttet en evaluering av den obligatoriske meklingen som alle foreldre (med felles barn under 16 år) som skiller lag, må gjennom.

Det er en økende trend at foreldre velger delt bosted for barna sine, og det er også en tendens til at det velges delt bosted for små barn, helt ned til under ett år.

– Mange meklere skrev at de var bekymret fordi foreldrene hadde avtalt delt bosted for svært unge barn, sier Haugen.
I rapporten kommer det fram at ett av fire barn får to hjem etter skilsmisse.

– I 1995 frarådet alle meklere delt bosted, men nå er delt bosted normen. Dersom det er lavt konfliktnivå mellom foreldrene, de bor i nærheten av hverandre og de er fleksible i omsorgen for barna, så kan delt bosted være en kjempegod løsning for barn, sier Haugen.

Men slik er det ikke alltid. Og forskeren synes det nå er grunn til å stille spørsmål ved om delt bosted er det beste for små barn.

Vet for lite om de minste

– Det er lite skilsmisseforskning i Norge. Og den forskningen som finnes, handler stort sett om barn i skolealder. Vi vet lite om hvordan barnehagebarna har det med delt bosted, sier Haugen.

– Ut fra rådende teorier om tilknytningsproblematikk mener jeg at det er uheldig for barn under tre år å skifte hjem hver uke. Jeg mener at den som har hatt hovedomsorgen for de små barna mens foreldrene var sammen, også bør ha hovedomsorgen for de små barna når foreldrene skiller lag.

 (Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))
(Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))

I samtaler med skilsmissebarn som har delt bosted, opplever Haugen at når barna blir tenåringer, velger de ofte selv å bo fast hos en av foreldrene.

Flytting tapper energi

– For dagens ungdommer krever det mye skolearbeid å skulle komme inn på videregående. De er også ofte veldig aktive på fritida med idrett eller musikk. Å skulle pakke flere bager med alt utstyr, og så kjøre til den andre enden av byen hver uke, ender til slutt opp med å kreve for mye energi, påpeker Haugen.

Hun mener at det rett og slett kan gå ut over prestasjoner både på skolen og i fritidsaktiviteter. Mange velger da enten lengre intervaller i flyttingen, eller å bo fast hos den ene.

– De fleste barn er veldig lojale mot foreldrene sine. Det skal som regel mye til for at barna sier at en samværsordning ikke fungerer, særlig hvis konfliktnivået er høyt, sier Haugen.

Barna blir ikke spurt

Gry Mette D. Haugen. (Foto: Nils Heldal, NTNU)
Gry Mette D. Haugen. (Foto: Nils Heldal, NTNU)

I evalueringsrapporten om meklerordningen kommer det også fram at svært få barn blir spurt om hvordan de ønsker at hverdagen skal organiseres etter en skilsmisse. Ifølge FNs barnekonvensjon og den norske barneloven skal alle barn over sju år bli hørt i alle saker som angår dem.

Likevel viser rapporten at bare fire prosent av barna har blitt spurt av mekler om hva de ønsker.

– At foreldrene skilles, bør i aller høyeste grad være noe som angår barna, og som de dermed burde fått anledning til å snakke om. Mange foreldre er flinke til å snakke med barna sine, og håndterer dette helt fint.

– Men ikke alle er like flinke til å ivareta barnas behov i en prosess som ofte preges av konflikt og et følelsesmessig kaos, sier Haugen.

Men det er ikke praksis for å snakke med barn i forbindelse med mekling, og mange er redde for at barna skal komme dårlig ut av det. Barna kan være redde for å såre foreldrene, de kan havne i en lojalitetskonflikt eller bli utsatt for manipulasjon.

Men forskeren slår fast at barn samtidig er kompetente og har kvalifiserte meninger om organiseringen av sin egen hverdag. Poenget må være at det legges mer til rette for at de får mulighet til å snakke med noen.

– I rapporten foreslår vi at det bør etableres et eget tilbud for barn i forbindelse med samlivsbrudd. Dette er også et forslag som støttes av majoriteten av meklerne.

– Videre kan det for eksempel avtales en evaluering etter et halvt år, slik at barna kan få mulighet til å justere avtaler som ikke fungerer, sier Haugen.

Referanser:

Ådnanes m.fl.: Evaluering av mekling etter ekteskapslov og barnelov (pdf), Rapport, Sintef Teknologi og samfunn 2011.

Haugen: Children’s Perspectives on Everyday Experiences of Shared Residence: Time, Emotions and Agency Dilemmas, Children & Society, Volume 24, Issue 2, pages 112–122, March 2010, doi: 10.1111/j.1099-0860.2008.00198.x.