Biola forebygger barneeksem

Hvis mødre drikker et glass Biola daglig, spares mange barn for eksem.

Publisert

Hva er probiotika?

Probiotika er levende melkesyrebakterier som kan tilsettes mat og drikke. I motsetning til vanlige melkesyrebakterier som brukes i syrning av produkter som melk og yoghurt, har probiotiske bakterier evnen til å overleve gjennom magens sure miljø og bosette seg midlertidig i tarmen.

De probiotiske melkesyrebakteriene har en naturlig plass i fordøyelsessystemet, hvor de styrker normalfloraen og gjør godt for kroppen.

Hva er LGG®?

LGG® (Lactobacillus rhamnosus GG) er den probiotiske bakteriestammen som er mest studert og forsket på når det gjelder helseeffekter.

Det er tidligere vist at LGG® bidrar til god magefunksjon og et sterkere forsvar mot uønskede bakterier og virus i magen.

Per i dag er det publisert mer enn 500 artikler om LGG® i internasjonale tidsskrifter, og i over 30 doktorgrader har man studert LGG® sin effekt på helsen. Over 40 land i ulike deler av verden markedsfører produkter med LGG®.

Hvorfor Biola?

Det er store variasjoner med hensyn på hvor godt bakteriestammene i de probiotiske produktene som finnes på markedet er dokumentert.

Biola inneholder LGG®, den probiotiske bakterien som per i dag er mest omfattende studert i verden. Biolaproduktet brukt i studien inneholder i tillegg Lactobacillus acidophilus (La-5) og Bifidobacterium lactis, (Bb-12). Disse har også dokumenterte helseeffekter, om enn i mindre omfattende grad enn LGG®.

Det er grunn til å anta at det er gunstig for helsen å innta flere ulike bakteriestammer med dokumentert effekt, fremfor ensidig påvirkning av kun én bakteriestamme.

Probiotikabakterier har helsefremmende effekt.

Ett glass Biola til mor daglig – fra svangerskapsuke 36 til 3 måneder etter fødsel – nesten halverer forekomsten av eksem hos barn opp til to års alder.

Dette går fram av den såkalte Barneallergistudien ved NTNU i Trondheim (PACT).

Tilfeldig utvalg av gravide

I studien ble effekten av probiotiske bakterier sammenliknet med placebo: 415 gravide kvinner og deres barn ble fulgt fra svangerskap til barnet var to år.

Deltakerne ble tilfeldig utvalgt blant gravide i Trondheim – og så tilfeldig delt i to grupper. Mødrene i studien visste ikke om de fikk Biola eller syrnet placebo-melk.

– Smaken på begge produktene var lik, og ble levert i anonyme melkekartonger.
Det vil si at verken deltakerne i studien eller forskerne visste hvem som hadde fått Biola eller ”placebo-Biola”, forteller NTNU-forsker Torbjørn Øien. Han er en av flere forskere bak denne studien.

– Vi kan derfor med stor sikkerhet si at det er de probiotiske bakteriene alene som er årsaken til forskjellen i forekomsten av eksem mellom de to gruppene.

God virkning på barneeksem

Barna ble undersøkt for eksem gjennom hele perioden, og i tillegg for astma og allergi ved toårs alder. Etter undersøkelsen av barna var ferdig, ble forekomst av astma, eksem og allergi sammenliknet i de to gruppene.

– Resultatet viste at probiotiske bakterier reduserte forekomsten av eksem hos barna frem til toårs alder med 40 prosent. Og de barna i ”probiotikagruppen” som fikk eksem, fikk det i mindre alvorlig grad, forklarer Christian Kvikne Dotterud. Han er forskerlinjestudent ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.

Studien viste derimot ingen sammenheng mellom Biola og astma eller allergi.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Forsker mer på allergiske sykdommer

Dotterud og hans forskerkollegaer er i gang med en oppfølgingsstudie av barna. Han er spent på om de finner noen forebyggende effekt på allergiske sykdommer, spesielt astma, når barna har nådd seksårs alder.

– Vår studie er den første som viser at bestemte probiotiske bakterier gitt til mor under graviditet og amming forebygger eksem, sier Dotterud.

Tidligere studier har vist at inntak av enkelte probiotika kan forebygge eksem hos barn, men dette er den første studien som viser at inntak hos mor alene er forebyggende.

Via morsmelken

– I Norge har det vært en viss skepsis til å gi nyfødte probiotika. Derfor er det å foretrekke at mødrene inntar probiotika, ikke barna, sier Dotterud. Probiotika regnes generelt som trygt for friske personer.

For å delta i studien måtte mødrene ha planlagt at de skulle amme barna sine.

 – Vi tror de probiotiske bakteriene påvirker morsmelksammensetningen i en positiv retning, sier Dotterud.

Studien er sponset av Tine BA, som også har bidratt til praktisk gjennomføring av studien. Tine BA har derimot ikke hatt noen rolle i studiedesign, datainnsamling eller data analyse, opplyser forskerne.

Resultatene av studien er publisert i fagtidsskriftet The British Journal of Dermatology.

Referanser:

C. K. Dotterud mfl: Probiotics in pregnant women to prevent allergic disease: a randomised, double-blind trial. British Journal of Dermatology 9 Jun 2010. Se abstract

PACT - Prevention of Allergy among Children in Trondheim