For førti år siden ble LSD brukt i behandling av alkoholikere – med godt resultat. På tide å se på det igjen?
NTNU
LisaOlstadjournalist, NTNU
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
LSD
Lysergsyredietylamid er et kraftig, semi-syntetisk framstilt, psykedelisk stoff. Det er smak- og luktfritt og ikke avhengighetsskapende.
Det ble første gang framstilt i 1938. De psykoaktive egenskapene ble oppdaget i 1943.
Mellom 1950 og 1965 genererte forskning på psykedeliske stoffer mer enn 1000 artikler og flere internasjonale konferanser.
Stoffet ble brukt i behandling av mer enn 40.000 pasienter: for psykiatriske tilstander og ulike former for avhengighet. I Norge ble det brukt ved Modum bad og ved Statens klinikk for narkomane.
Det ble også populært som bevissthetsutvidende rusmiddel.
De farligste skadevirkningene ved bruk antas å være sterk angst – som i verste fall kan utløse en psykose.
LSD ble forbudt som rusmiddel i 1971. Forskningen på psykedelika i behandlingsøyemed kom i miskreditt og tok omtrent slutt. De siste årene har imidlertid flere nye forskningsprosjekter sett dagens lys.
På 1950-, 1960- og 1970-tallet ble det flere steder i verden gjort forsøk med LSD i behandling av ulike lidelser, deriblant alkoholisme.
Ikke alle forsøkene var vitenskapelig holdbare etter dagens standard. Men noen var det, og nå har NTNU-forskerne Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen gransket disse.
Resultatene fra alle disse studiene pekte i samme retning, og er ifølge Krebs og Johansen entydige: En eneste dose LSD, gitt i behandlingsøyemed, hjalp tunge alkoholikere med bedre selvkontroll og mindre fare for sprekk.
– Det har lenge vært behov for bedre behandlingsprogram for avhengighet. Vi synes det nå er på tide å se på bruk av psykedelika i behandling av ulike tilstander, sier forskerparet.
536 alkoholikere
De norske forskerne fant fram til seks ulike studier knyttet til LSD og alkoholisme, som holdt vitenskapelig mål, også etter dagens standard.
Som de første i verden har paret analysert alle data fra disse studiene, som omfatter totalt 536 personer.
Samtlige studier fant sted enten i USA eller i Canada, og de foregikk i årene fra 1966 til 1970. Alle studiene gjaldt personer som var innlagt på behandlingsinstitusjon for sin alkoholisme, og som deltok frivillig i utprøvingen. Nesten alle var menn, flere av dem var krigsveteraner.
I hver enkelt studie var alle pasientene innenfor det samme behandlingsprogrammet. Men noen fikk en kraftig dose LSD, mens kontrollpasientene fikk en lav dose LSD eller en annen type aktiv stimulant – eller ingenting.
De som fikk LSD eller narremedisin, fikk i noen studier psykoterapi samtidig. I andre studier fikk pasientene bare støtte etter eget ønske. Men alle ble oppfordret til å reflektere over sitt alkoholproblem.
Hverken pasientene eller behandlerne visste på forhånd hvem som skulle få en full dose med LSD.
Klar forbedring – større muligheter
(Foto: iStockphoto)
– I uavhengige og standardiserte oppfølgingsundersøkelser, fra én til tolv måneder senere, viste det seg at pasienter som hadde fått en full dose LSD, kom best ut i samtlige studier.
– I gjennomsnitt hadde 59 prosent av fulldosepasientene hatt en klar forbedring, mot 38 prosent i de andre gruppene, ifølge Krebs og Johansen.
Bedringen fant sted på flere plan: LSD-pasientene opplevde mer kontroll, færre sprekk og større grad av totalavhold. Også deres pårørende meldte om det samme. Mange av pasientene sa at de hadde fått en ny forståelse for sitt alkoholproblem, og en ny motivasjon for å løse det.
Det ble også meldt om større selvaksept og åpenhet, så vel som større tro på egen evne til å møte framtidige problemer.
Virker på hjernen
– Vi vet jo ennå ikke helt hvorfor LSD virker på den måten, medgir forskerparet.
Annonse
– Men vi vet at stoffet er ugiftig for kroppen og at det ikke gir avhengighet. Vi vet også at det har slående effekt på forestillingsevne, persepsjon og minner.
De forklarer at LSD interagerer med en spesifikk serotonin-reseptortype i hjernen.
– Det stimulerer til nye forbindelser og mønstre, og åpner generelt bevisstheten for nye perspektiver og handlingsmuligheter, mener de.
Ikke fulgt opp
Etter 1970 kom LSD i politisk miskreditt og ble forbudt som rusmiddel. Som legemiddel var, og er det fortsatt, imidlertid tillatt. Likevel ble ingen av de omtalte studiene fulgt opp utover éngangsdosen. Det kan skyldes flere ting, mener forskerparet:
– De tidligste studiene som rapporterte lovende resultater, hadde metodiske problemer. Mange forskere forventet urealistisk gode resultater fra en enkelt dose, og hadde en tendens til å overse effekter som varte under et år.
– I tillegg hadde mange av de individuelle studiene ikke nok pasienter.
– Men når vi kombinerer studiene med god metodikk, blir resultatene entydige. Vi kan derfor trygt konkludere at en enkelt dose med LSD hadde en positiv behandlingseffekt som varte i minst et halvt år, slår Krebs og Johansen fast.
Bør tilby repeterte doser
Bedringen var størst de første par månedene etter behandlingen. Som månedene gikk, avtok effekten gradvis.
– Det er uvanlig for psykiatriske medisiner å ha en effekt som varer i flere måneder etter en enkelt dose. Vi har nå bedre forståelse for at alkoholisme er en kronisk og ofte dødelig lidelse. Neste steg bør være å tilby repeterte doser, mener forskerparet.
Arbeidet ble finanisert av Norges forskningråd og utført under forskningsopphold ved Harvard Medical School. Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen er tilknyttet Institutt for nevromedisin, NTNU.
