Mens spareraten i 2021 lå på over 13 prosent, la nordmenn bare til side rundt 3,5 prosent av disponibel inntekt per husholdning i 2022.

Trenden var nedadgående, og i siste kvartal brukte vi 7,3 prosent mer enn vi hadde i disponibel inntekt.

Det viser de siste tallene fra Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet.

LES OGSÅ

Mange eldre har nå store formuer

Brukte penger på bil

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det mange som forsynte seg av oppsparte midler mot slutten av 2022 for å kjøpe bil. Slik unngikk folk avgiftsøkningen som ville komme fra og med januar 2023.

Men også uten bilkjøpene var forbruket såpass stort at spareraten havnet på minussiden med 3,3 prosent i 4. kvartal.

Venter inkassosaker

Tallene bekymrer Kredinor, et av Norges største inkassoselskap. De begynner allerede å se følgene av et konsum som kan ligge over hva folk har råd til.

– Gjennom hele pandemien var nordmenn flinke til å spare, og mange husholdninger bygde opp en solid buffer. Nå har dette snudd helt, sier Klaus-Anders Nysteen, administrerende direktør i Kredinor, i en pressemelding.

Han reagerer særlig på at fallet i spareraten utviklet seg til det verre gjennom 2022. Minus 7,3 prosent er den laveste spareraten siden 1999, da statistikken ble innført.

41 prosent økning i inkassosaker på billån

Kredinor opplyser at de første faresignalene allerede er tydelige, med for eksempel 41 prosent økning for inkasso til billån ifra fjerde kvartal 2021 til samme periode i 2022.

– Dette er lån som folk normalt strekker seg langt for å betale. Derfor er en økning innenfor disse kategoriene spesielt bekymringsfull og et kraftig varsku for norsk økonomi, sier Nysteen.

Lønningene holdt ikke tritt

I 2020 og 2021 lå den private sparingen unormalt høyt, siden utgifter til reising, shopping, aktiviteter og restaurantbesøk falt under pandemien.

Dermed falt sparingen hele 73,2 prosent fra 233 til 63 milliarder kroner i 2022.

Den kraftige nedgangen skyldes også den sterke prisveksten. Lønningene holdt ikke tritt med prisøkningene, og disponibel realinntekt var på minus 3,5 prosent.

Offentlig sparing

Det offentlige havnet derimot på plussiden og økte i 2022 overskuddet i sin forvaltning med om lag 1.000 milliarder kroner. Alt dette skyldes økt overskudd i statsforvaltningen, mens det var en nedgang i overskuddet i kommuneforvaltningen.

– Dette er det høyeste overskuddet som har blitt målt i nasjonalregnskapets historie. Oppgangen skyldes økte skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten samt inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

Offentlige pensjoner og stønader økte 3,2 prosent i 2022 som følge av en oppgang i alderspensjon.

På den andre siden falt arbeidsløshetsstønadene betydelig og bidro til å dempe oppgangen. Dette kan sees i sammenheng med at flere kom i arbeid og at arbeidsledigheten var svært lav i 2022.

Nå koster ett års arbeid 855.000 kroner

En gjennomsnittlig norsk arbeidstaker koster arbeidsgiveren sin godt over 500 kroner i timen, når alle kostnader tas med.