Stadig flere unge finner veien til den nettbaserte spørretjenesten Klara Klok. Tjenesten er i følge forskere både lett tilgjengelig og et godt informasjonstilbud til unge, men ikke uten forbedringspotensiale.
Klara Klok ble lansert i 2000 av Nordland fylkeskommune Tjenesten var i utgangspunktet beregnet på ungdom fra Nordland, og var dimensjonert ut fra dette.
Tjenestens popularitet medførte at man vedtok å lansere Klara Klok som et nasjonalt tilbud til ungdom i 2002.
Hensikten med tjenesten er å gi ungdom mulighet til å stille spørsmål som angår rus, seksualitet, forhold til familie/kjæreste/venner og helse, og at de skal få seriøse svar fra et skolert fagpanel.
Brukerne av tjenesten er sikret full anonymitet og skal få svar på sine spørsmål i løpet av en uke.
Administrasjonen til Klara Klok er lokalisert i Bodø, som en del av UNG i Nordland, i Nordland fylkeskommune. Tjenesten finansieres av Helsedirektoratet.
Om evalueringen
Evalueringen er finansiert av Helsedirektoratet.
Den baserer seg på data innhentet ved bruk av dokumentanalyse, analysen av webstatistikk, intervjuer med ansatte i Klara Klok og Nordland fylkeskommune, samt spørreskjema til brukere av Klara Klok og til fagpanelet.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har NOVA-forskerne Tonje Gundersen og Aina Winsvold evaluert den internettbasert spørsmål- og svartjenesten Klara Klok.
Tjenesten er et landsdekkende tilbud til unge i alderen 10–30 år.
Hovedkonklusjonen i rapporten er at Klara Klok er et lett tilgjengelig og godt utfyllende informasjonstilbud til ungdom, som synes å nå ut til målgruppen. Svarene som gis er av høy kvalitet, og har ifølge både ungdom selv og fagfolk på området stor nytteverdi.
– Her får ungdom tilgang til ikke-kommersiell, kvalitetssikret informasjon, formulert på en ikke-byråkratisk måte, og de kan stille alle de spørsmålene som de lurer på, uten å måtte gi seg til kjenne, sier Gundersen.
Økende etterspørsel
I løpet av den tiårsperioden Klara Klok har eksistert som en nasjonal tjeneste, har antallet besøkende steget fra 98 000 i 2001 til 2 613 000 i 2010.
Målgruppen for tilbudet er unge i alderen 10–30 år, men studien viser at hovedtyngden av brukerne er mellom 14 og 16 år. Ungdommene kommer fra hele landet, men flest kommer fra de tettest befolkede fylkene som Oslo og Akershus og Hordaland.
– Våre analyser tyder på at tjeneste brukes flittig av så vel gutter som jenter, av ungdom med ulik etnisk og religiøs tilhørighet og av ungdommer som orienterer seg ulikt emosjonelt og seksuelt, sier Gundersen.
Hva spør de unge om?
De temaene ungdommene oftest stiller spørsmål om, er forhold som angår kropp, helse og prevensjon og seksualitet. Av undersøkelsen går det også frem at en fjerdedel var interessert i informasjon som angikk depresjon eller angst.
I følge Klara Klok sin egen statistikk stiller gutter flere spørsmål innen kategoriene narkotika og snus, mens jenter oftere stiller spørsmål som angår prevensjon, graviditet, høyde/vekt og spiseforstyrrelser.
Selv om erfaringene fra evalueringen stort sett er positive, forteller forskerne samtidig at tjenesten har et underutnyttet potensial. Bedre utnyttelse ville kunne bidra til at tjenesten kunne nå ut til et enda større publikum.
Forskernes anbefalinger
Forskerne foreslår flere måter å gjøre nettsiden enda mer brukervennlig på. Brukervennligheten kan økes ved å utvide tjenesten til også å gi lett tilgjengelig og god allmenn informasjon om de temaene som de unge er opptatt av.
Dette vil også kunne avhjelpe utfordringen med at mange unge opplever at de må vente lenge på svar. Et annet tiltak som vil øke brukervennligheten, er forbedring av søkemotoren, som vil gjøre det enklere å finne frem til informasjon som allerede ligger på Klara Klok i form av spørsmål og svar.
Videre tar forskerne til ordet for en mer fast og forutsigbar finansiering enn det som foreligger per dags dato. Klara Klok er en spørretjeneste som brukes av ungdom i hele landet.
Det nasjonale perspektivet legger føringer på hvordan en slik tjeneste kan og bør finansieres, understreker de.
– Hvis man tenker at ungdom skal ha samme rettigheter og mulighet til helseinformasjon som voksne, må man ha tilpassede tjenester.
Annonse
– For at en slik tjeneste beregnet på alle landets ungdommer skal fungere optimalt, bør man vurdere om ikke staten skal gå inn med finansiering over statsbudsjettet, slik den gjør i forhold til lignende nettsider”, sier Winsvold.
En komplementær tjeneste
Denne studien, i likhet med internasjonale studier, peker i retning av at ungdom ikke tenker på seg selv som pasient når de stiller spørsmål om rus, sex eller samliv; de er ikke pasienter, men ungdom som lurer på noe.
– En informasjonsnettside som Klara Klok har mulighet til å gi viktig helseinformasjon, men på en måte som er tilpasset ungdoms ønsker og behov, og utformet på deres premisser.
– Slik sett kan Klara Klok og andre nettbaserte ressurser som for eksempel Helsenorge.no forstås som komplementære kanaler på Internett, sier fortsetter Gundersen.
Basert på evalueringen konkluderer forskerne med at Klara Klok bør fortsette å ha en selvstendig rolle som en komplementær tjeneste til den kommunale helsetjenesten.
I oppsummering skriver de at Klara Klok i et folkehelseperspektiv synes å være et godt internettjenestetilbud til ungdom, hvis aktualitet og kvalitet vil kunne videreføres og komme stadig nye ungdomsgenerasjoner til gode.
