Mens én prosent av ungdommene i dag fyller kriteriene som pengespilleavhengige, var tilsvarende tall over tre prosent i en undersøkelse fra 2002. Årsaken er trolig at spilleautomatene ble borte.
Ung i Norge 2010 har innhentet data gjennom en spørreskjemaundersøkelse ved 89 skoler over hele landet. Ungdommene som har deltatt er mellom 12 og 17 år og inkluderer elever fra siste trinn i barneskole, alle trinn i ungdomsskolen og de to første trinn i videregående skole. Utvalget er representativt for den norske ungdomsbefolkningen.
Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om pengespill, dataspill og om en rekke andre forhold ved ungdommenes liv. Til sammen svarte 8356 elever på undersøkelsen - dette gir en svarprosent på 72,7.
Studien er en av få studier - også internasjonalt - som har undersøkt omfanget av dataspill og problematisk dataspillatferd i et representativt utvalg av ungdomsbefolkningen.
Dataene vil bli brukt i flere prosjekter som analyserer andre sider ved ungdommenes hverdag og livssituasjon.
– Nedgangen i pengespilleproblemer kan trolig forklares med at gevinstautomatene forsvant fra det norske markedet i 2007, forteller forskningsleder Tilmann von Soest.
Resultatene kommer frem i en ny stor undersøkelse gjennomført av NOVA for Lotteri- og stiftelsestilsynet (Ung i Norge 2010). I alt har over 8 300 elever ved 89 skoler over hele landet deltatt i en undersøkelse om ungdoms bruk av dataspill og pengespill.
– Andelen ungdommer som deltar i pengespill generelt har også blitt merkbart redusert, sier van Soest.
I 2002 oppgav 78,5 prosent at de spilte pengespill i løpet av et år – i 2010 gjelder dette 64,3 prosent av norske ungdommer.
Mest vanlig er skrapelodd, fulgt av bordpoker, spilleautomater i utlandet og spill som Lotto, Keno, Extra, Joker og odds/tippespill. Totalt sett er det en relativt liten gruppe som spiller pengespill via internett.
Bortsett fra når det gjelder skrapelodd og bingo er gutter sterkt overrepresentert blant spillerne.
3800 ungdommer er pengespilleavhengige
– Selv om antallet har gått ned, er det fremdeles én prosent av ungdommene som fyller kriteriene for pengespillavhengighet, understreker von Soest.
Det dreier seg om cirka 3 800 ungdommer på landsbasis. I tillegg er ytterligere 3,5 prosent i risikosonen for å utvikle spilleproblemer.
– Vi ser også at pengespill er skjevfordelt. Det er en liten gruppe som står for mesteparten av spillingen, og denne gruppen har også i større grad spilleproblemer, sier van Soest.
Spill via Internett er mer vanlig blant unge med spilleproblemer enn blant ungdom flest. Venners og foreldres bruk av pengespill er tydelig knyttet til ungdommenes egne spillvaner.
Mange spiller mye dataspill
Av materialet går det også fram at over halvparten av ungdommene i 2010 har TV-spill på rommet sitt og 81 prosent har PC på rommet.
63 prosent av jentene og 96 prosent av guttene oppgir at de spiller dataspill minst én gang i måneden.
Gutter er imidlertid klart overrepresentert blant de som spiller daglig – 41 prosent av guttene mot 6 prosent av jentene. 15-årige gutter er gruppen i utvalget som spiller aller mest.
Det er små endringer fra 2002 i andelen som spiller dataspill.
3450 ungdommer er avhengige av dataspill
Undersøkelsen viser også at en relativt stor gruppe ungdommer er storforbrukere av dataspill.
Annonse
– 5,2 prosent av ungdommene spiller dataspill fire timer eller mer daglig eller nesten daglig, forteller von Soest.
Storspillerne er nesten utelukkende gutter.
De mest populære spillene blant gutter er førsteperson skytespill, sportsspill, action- eller slåsspill og småspill via Internett. For jentene derimot er de mest popuære spillene småspill via internett og småspill på Facebook.
Rollespill via Internett med mange deltakere og skytespill er de mest populære spillene blant storspillerne.
I underkant av én prosent av ungdommene viser tegn på avhengighet til dataspill (1,5 prosent av guttene og 0,3 prosent av jentene).
Dette tilsvarer 3 450 ungdommer i alderen 12–17 år på landsbasis.
To spilltyper spilles mest blant de med mange avhengighetssymptomer: førsteperson skytespill og rollespill via internett med mange deltakere.
De samme ungdommene
En sammenligning av ungdoms spilleatferd når det gjelder pengespill og dataspill, viser at ungdom som spiller relativt mye pengespill, også spiller mer dataspill enn annen ungdom.
Det er i tillegg en klar sammenheng mellom tegn på avhengighet av pengespill og symptomer på problematisk spilling av dataspill.
– Det kan se ut som om spillene har noen fellestrekk som gjør at det til dels er de samme ungdommene som spiller mye og som utvikler problematisk forhold til begge typer spill, sier von Soest.
Vanskelige forhold
Annonse
(Illustrasjonsfoto: sxc)
Analysene viser at storforbruk og særlig problematisk bruk av både pengespill og dataspill har sammenheng med en rekke negative faktorer i ungdommenes liv.
Det gjelder blant annet dårlig råd i familien, liten grad av foreldrekontroll og innsyn i ungdommenes liv, mye krangel mellom barn og foreldre.
Skulking og konsentrasjonsvansker i skolen er mer utbredt i blant unge med spilleproblemer, de rapporterer også oftere om mobbing enn annen ungdom.
Spilleproblemer er i tillegg ofte relatert til risikoatferd når det gjelder rusmiddelbruk og annen normbrytende adferd.
Symptomer for depresjon er relativt sterkt knyttet både til problematisk penge- og dataspilling.
Årsak og virkning
Tilmann von Soest. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)
– Dataene vi har samlet inn nå er tverrsnittsdata, og vi kan ikke si noe sikkert om de negative faktorene er årsak eller virkning av spilleproblemer, understreker von Soest.
– Men vi planlegger å følge opp undersøkelsen om noen år. Da vil de samme ungdommene svare på det samme spørreskjemaet igjen og gi oss longitudinelle data som vil gi oss mer kunnskap om årsaksforhold, avslutter han.
