- Faget internasjonal politikk har, merkelig nok kan man si, manglet et verktøy for å analysere utviklingen i en region som Norden, særlig for sikkerhets- og forsvarspolitikk, forklarer seniorforsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Global Security Studies i april forsøker han å gjøre noe med nettopp det.

– De fleste teoriene er enten veldig globale og ser på store regioner som Europa eller Asia eller veldig lokale og smale og vektlegger bilaterale avtaler, allianser og slikt, sier Friis.

Dominerende teorier og modeller er altså mindre egnet til å analysere mindre regioner inne i de store, slik som Norden.

– I disse mindre regionene kan den sikkerhetspolitiske utviklingen være annerledes enn i de større og ha sin egen dynamikk. Kriser, konflikter og nye samarbeidsformer kan oppstå, som følge av en kombinasjon av eksternt press og interne politiske prosesser, forklarer forskeren.

Langt tettere samarbeid i Norden etter 2014

Etter at Russland inntok en mer aggressiv utenrikspolitikk, har det nordiske forsvarssamarbeidet blitt langt tettere.

– På tross av at Sverige og Finland ikke er med i NATO, har det skjedd mye øving, trening og nye former for samarbeid mellom de nordiske landene. Fly kan lande på hverandres flyplasser, radarbilder utveksles og planverk skal koordineres, sier Friis.

Fem typer krefter påvirker samarbeidet

Imidlertid kan vi ikke forklare graden av samarbeid bare ved å se på eksterne krefter som Russland, forklarer forskeren.

Derfor har han designet et analytisk rammeverk som fanger opp en rekke ulike slike krefter:

1. Eksternt press – som russisk krigføring.
2. Ekstern drahjelp – som USAs økte engasjement i Østersjøen.
3. Ekstern motstand – som russiske forsøk på å begrense finsk og svensk orientering mot NATO.
4. Interne krefter – som nordiske militære og politiske lederes initiativ til økt samarbeid.
5. Motkrefter – politisk og militær motstand mot nettopp for tett samarbeid.

Fra ressurssamarbeid til langt tettere samarbeid

– Ved å sette opp alle disse faktorene kan vi spore for eksempel hvordan nordisk forsvarssamarbeid har utviklet seg fra opprinnelig primært å være et militært ressurssparende initiativ, til et langt tettere sikkerhetspolitisk nordisk samarbeid i dag. Om dette reverseres i fremtiden, vil modellen kunne fange opp det også, sier Friis.

Han forklarer at modellen også kan brukes på andre regioner som har en viss grad av sikkerhetssamarbeid landene imellom:

– De Baltiske land kanskje, og Višegrad-landene som inkluderer Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia. Jeg tror den også kunne vært spennende å bruke den på Vest-Balkan, der det er mye politisk mistillit mellom landene, men likevel en god del samarbeid mellom sikkerhetstjenestene. Det finnes helt sikkert mange andre regioner i verden den vil kunne brukes på. Jeg håper andre forskere kan la seg inspirere til å bruke modellen i «sine» områder, sier Karsten Friis.

Referanse:

Karsten Friis: Analyzing Security Subregions: Forces of Push, Pull, and Resistance in Nordic Defense Cooperation. Journal of Global Security Studies, 2021. Doi.org/10.1093/jogss/ogab009

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  De viktigste materialene: Derfor troner litium på toppen

• 

  – Nå må Europa ta mer ansvar for egen sikkerhet

• 

  Hvordan havnet Wagner-gruppen i Afrika?

• 

  Går verden slik vi kjenner den, i oppløsning?

• 

  Slik vil Ukraina-krigen påvirke norsk energi

• 

  Putin har kalt Arktis for Russlands viktigste region. Hvordan presenterer russiske medier spenningen i området?

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER