Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
Forsker Halvard Leira er aktuell med ny bok om historien til utenrikspolitikken.
(Foto: Christopher Olssøn / NUPI)
Begrepet utenrikspolitikk dukket opp fordi noen ønsket å holde ting hemmelig
PODCAST: Utenrikspolitikk gir politikerne mulighet til å handle uten innblanding.
Tygg litt på ordet utenrikspolitikk. Kanskje ser du for deg USAs president Donald Trump, FN-bygningen i New York eller et fast håndtrykk mellom vår egen utenriksminister og hennes like fra et annet av verdens land.
Men selv om utenrikspolitikk på mange måter er et intuitivt begrep, er det ikke nødvendigvis like åpenbart hvilke deler av politikken Norge fører som faktisk er utenrikspolitikk – og ikke.
Starten på bruken av begrepet har betydning
Halvard Leira er forsker på NUPI og har viet store deler av sin akademiske karriere til – nettopp – utenrikspolitikk og forsker på begreper vi tar for gitt i internasjonal politikk i prosjektet CHOIR.
Nå er han aktuell med boken Utenrikspolitikkens opprinnelse.
– Min litt nerdete interesse for utenrikspolitikk handler ikke først og fremst om når stater begynte å forholde seg til hverandre, men heller om når og hvorfor det dukker opp et fenomen som det vi kaller utenrikspolitikk. Og, spiller det noen rolle at man på et eller annet tidspunkt at man begynte å kalle noe for utenrikspolitikk? Jeg kan jo røpe at svaret er ja, sier Leira.
Frihet til handling i hemmelighet
Han forklarer at når noe får stempelet «utenrikspolitikk», så gir det gjerne politikerne mer frihet til å diskutere og avgjøre saker uten innblanding.
– Det er vanlig å si at utenrikspolitikken må være mer hemmelig, fordi den handler om hemmelige ting. Realiteten er at utenrikspolitikk som begrep dukker opp fordi utøvende makt ønsker å holde noen ting hemmelig, forklarer Leira.
Hør hele episoden av NUPI-podden her:
Referanse:
Halvard Leira: Utenrikspolitikkens opprinnelse. Bok på Universitetsforlaget, 2020. Sammendrag.
Les også disse sakene fra NUPI:
