Fremtidens måneferder

Neste gang blir ikke månen et mål i seg selv, men kanskje begynnelsen på en lenger reise.

Publisert
Månen er igjen i ferd med å bli et populært forskningsobjekt. (Foto: JPL)
Månen er igjen i ferd med å bli et populært forskningsobjekt. (Foto: JPL)

For 40 år siden konkurrerte USA med Sovjetunionen om å komme først til månen. I dag er interessen for himmellegemet langt bredere og flere land har sendt, eller vil sende, sonder dit.

Men i kampen om å bli de første som igjen lander et menneske på månen, har USA bare reell konkurranse fra Kina, mener forskerne ved Norsk Romsenter.

Kina har trolig både mulighet og ressurser til å gjennomføre en slik ferd. Sannsynligvis har de også ambisjonene.

Enkelte analytikere hevder Kina kan gjennomføre en månelanding før USA, men på grunn av Kinas sterke hemmelighold av sine planer, er det vanskelig å vite med sikkerhet hva de tar sikte på.

Constellation

Derimot er USAs videre planer lettere å forholde seg til. Som en indirekte arvtaker fra Apollo-programmet og som en direkte arvtaker av romfergeprogrammet, er Constellation det neste store budsjettsluket i regi av NASA.

Ares I på vei fra rampen: Illustrasjon: NASA.
Ares I på vei fra rampen: Illustrasjon: NASA.

Constellation-programmet har som ambisjon å igjen sette mennesker på månen og bygge baser der for langvarige opphold. Men dette er bare et delmål. Den endelige destinasjonen har så langt vært Mars. Dette kan derimot endre seg.

Måneferder og månebaser skal bli brukt til å skaffe flere erfaringer med at mennesker skal leve, arbeide og forske i rommet over tid, erfaringer som er nødvendig hvis drømmen om å plassere mennesker på Mars skal bli en realitet.

Enkelte, som Buzz Aldrin og Robert Zubrin, mener derimot at en ferd til månen er en avsporing, og at USA heller bør satse på å reise direkte til Mars.

To nye raketter

I dag er NASA i gang med å utvikle to bæreraketter, Ares I og Ares V. Jobben til Ares I blir å skyte astronauter opp i bane rundt jorda, før de reiser videre i et fartøy som kombinerer seksjoner skutt opp av begge rakettene.

Ares V er ment å bære med seg langt tyngre laster med utstyr som skal brukes på ferder videre ut i rommet, og har dermed en langt større lastekapasitet.

Orion skal ta med seg mannskapet til en bane rundt månen og tilbake igjen. Orion har to deler, en som ligner Apollos kommandoseksjon og som har plass til fire astronauter, og en service-seksjon med motorer som frakter med seg forsyninger.

Flere Orion

NASA ønsker å utviklere flere versjoner av Orion.

To versjoner er ment for utforsking av rommet mens én skal frakte folk til og fra den internasjonale romstasjonen og ta seg av viktige forsyningsoppgaver.

Dette blir viktig hvis amerikanerne har ambisjoner om å fly til romstasjonen, siden romfergene snart parkeres for godt.

Selve månelandingsfartøyet har fått navnet Altair. Det er nesten fem ganger større enn Apollo-programmets landingsfartøy – nesten 10 meter høyt og 15 meter bredt. Altair skal kunne ta med seg fire til seks astronauter ned på overflaten, ifølge NASA.

Altair skal bli den neste månelanderen, langt større enn Eagle som var der først. Illustrasjon: NASA.
Altair skal bli den neste månelanderen, langt større enn Eagle som var der først. Illustrasjon: NASA.

På mange måter minner dette århundrets måneferdsplaner mye om Apollo-programmet.

Vi snakker om svære bæreraketter, kommandoseksjoner og landingsfartøy. Men det er liten tvil om at teknologien, materialene og datakraften ligger på et helt annet nivå nå enn for 40-50 år siden.

Flerbruk

En annen stor forskjell er at Ares V og Ares I skytes opp nesten på samme tid. Seksjoner fra hver av rakettene kobles sammen i bane rundt jorda og resulterer i et nytt fartøy som deretter setter kursen videre ut i rommet.

Målet er ifølge romfartsorganisasjonen at Orion skal fly til den internasjonale romstasjonen innen 2015 og lande et mannskap på månen i 2020. En månebase skal deretter bygges og de mest optimistiske håper på en bemannet ferd til Mars rundt 2030.

Constellation-programmet seiler ikke videre uten skjær i sjøen. Det ble satt i gang med tillatelse fra tidligere president George W. Bush, men han var ikke villig til å gi programmet den nødvendige økonomiske støtten.

Finanskrisen har ikke gjort situasjonen enklere, og president Barrack Obama har foreløpig stilt seg avventende til økt finansiering.

Går gjennom planene

Obama har i stedet oppnevnt en kommisjon som skal gå USAs planer for bemannede romferder i sømmene. Denne kommisjonen er ledet av tidligere Lockheed Martin-topp Norman Augustine og gjennomførte sin første offentlige høring i midten av juni.

Orion-fartøyet er ment å ta astronautene i retning månen og kanskje Mars. Illustrasjon: NASA.
Orion-fartøyet er ment å ta astronautene i retning månen og kanskje Mars. Illustrasjon: NASA.

Kommisjonen skal finne ut om USA skal dra til månen igjen og videre til Mars, eventuelt om de bare skal satse på en av destinasjonene eller ingen av dem. Rapporten forventes offentliggjort i august.

- Det blir veldig spennende å se hva Augustine-kommisjonen faktisk anbefaler, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

- Potensielt kan de foreslå å fortsette romfergeprogrammet og utsette Constellation. Eller hvis de mener at Constellation skal fortsette, kan de for eksempel anbefale at Ares I ikke blir utviklet videre og at astronautene heller blir skutt opp i en kommersiell rakett. Men dette er bare spekulasjoner, vi får vente å se, sier Wahl.

Han er derimot mer siker på at hva Obama til slutt bestemmer vil få konsekvenser for oss europeere.

- USA er den ledende vestlige aktøren på dette feltet og deres veivalg vil opplagt ha betydning for ESAs videre planer innen bemannet romfart.