De som produserer GPS-utstyr har ansvar for at din GPS-mottaker håndterer nullstillingen til det amerikanske satelittsystemet. (Illustrasjonsfoto: everst / Shutterstock / NTB scanpix)
Hva skjer når GPS nullstilles i april?
Telleverket i det globale navigasjonssystemet GPS blir nullstilt natt til 6. april. Vil det påvirke ditt utstyr?
Telleverket som teller uker i det amerikanske satellittnavigasjonssystemet Global Positioning System (GPS) nullstilles omtrent hvert 20. år.
Ved midnatt mellom 5. og 6. april 2019 skjer det igjen.
– Satellittnavigasjonssystemer som det amerikanske GPS baserer seg på svært nøyaktig måling av tid, sier Karl Bjarne Kapaasen, seniorrådgiver innen satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.
Derfor er alle satellittene utstyrt med atomklokker og et tidssystem som teller uker. Som alle digitale systemer bruker GPS det binære tallsystemet og teller såkalte bits.
– Siden GPS har 10 bits å telle med, kan systemet kun telle 1024 uker før det må starte på null igjen, sier Kapaasen.
Det skjedde for første gang 21. august 1999. Nå har det gått nye 1024 uker og derfor starter GPS-tiden på null ved midnatt mellom 5. og 6. april 2019.
Nullstilles automatisk
Nullstillingen vil skje automatisk i alle GPS-satellittene samtidig.
– Driftsorganisasjonen i det amerikanske forsvaret som har ansvaret for GPS vil overvåke systemet og passe på at nullstillingen skjer likt og nøyaktig i alle satellittene, sier Kapaasen.
Brukerne av GPS vil kunne få det nye tidssignalet med en gang, uansett hvor på jorda de befinner seg. Men navigasjonsmottakerne deres må kunne tolke det nye tidssignalet riktig.
– Ansvaret for at en navigasjonsmottaker håndterer omleggingen av tid ligger hos eier eller bruker av mottakeren, sier Kapaasen.
Amerikanske Homeland Security anbefaler derfor at de som bruker GPS som kilde til nøyaktig tid i kritisk infrastruktur passer spesielt godt på at mottakeren deres klarer nullstillingen.
Navigasjonsmottakeren må være ny eller oppdatert
– Nye navigasjonsmottakere og eldre mottakere med oppdatert programvare, vil ha større sannsynlighet for å klare nullstillingen uten problemer, enn gamle mottakere som ikke er oppdatert, sier Kapaasen.
Derfor bør de som har eldre navigasjonsmottakere ta kontakt med produsenten eller leverandøren for å høre om mottakeren kan håndtere nullstillingen, eller om den trenger å bli oppdatert. Sjekk gjerne nettsiden til produsenten.
– Hvis navigasjonsmottakeren ikke er oppdatert, må brukerne undersøke mulighetene for å oppdatere den selv, kanskje via internett, eller eventuelt kjøpe ny mottaker før nullstillingen skjer, sier Kapaasen.
Undersøkelser viser at gruppene som bruker satellittnavigasjonssystemer er svært ulike, og har ulike grader av sårbarhet for feil.
Denne gang er det grupper som bruker satellittnavigasjonssystemer for å synkronisere tid, eller for å få helt nøyaktig tid, som for eksempel finansielle transaksjoner, digital kommunikasjon, eller automatiske signaliseringssystemer for tog, som kan være mest utsatt.
– Men dette er også store og profesjonelle aktører som nok er meget bevisste på nullstillingen av GPS, og som har andre systemer som kan ta over om det skulle bli nødvendig, sier Kapaasen.
De som bruker satellittnavigasjonssystemer til å navigere med til havs eller på land, vil se eventuelle problemer med nullstillingen som feil tid eller feil dato. Da må det en oppdatering til.
Kan også bruke Galileo
GPS er et militært system som eies av USA og driftes av det amerikanske luftforsvaret. Dermed har norske myndigheter ikke noe ansvar for at systemet fungerer i Norge.
Men Europa har sitt eget satellittnavigasjonssystem, Galileo, som Norge er med i. Mange navigasjonsmottakere bruker også signaler fra Galileo.
– Mottakere som bruker både GPS og Galileo vil få riktig tid fra Galileo, selv om GPS-tiden skulle bli feil etter nullstillingen, sier Kapaasen.
Han understreker likevel at de som bruker satellittnavigasjonssystemer som en kilde til nøyaktig tid og er meget avhengig av dette, må passe på at de har oppdaterte mottakere.
Systemene for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse, såkalt PNT, brukes i dag i de fleste sektorer. Flere av disse er kritiske for samfunnet, som person- og godstransport, elektronisk kommunikasjon, finansielle tjenester og beredskaps- og krisehåndtering.
Derfor har Samferdselsdepartementet utarbeidet en strategi for PNT-systemene og deres sårbarhet i Norge. Du kan lese mer om dette her.
