Kan ha funnet kilden til solvinden

Sola sender ut en konstant strøm av ladete partikler. Dette er solvinden. Ny forskning utført ved hjelp av satellitten Hinode kan ha funnet kilden til solvinden.

Publisert
"Både overflaten og atmosfæren på sola er svært dynamisk og endrer seg hele tiden. Bildet er tatt av ESA/NASAs satellitt SOHO. (Foto: ESA/NASA)"
"Både overflaten og atmosfæren på sola er svært dynamisk og endrer seg hele tiden. Bildet er tatt av ESA/NASAs satellitt SOHO. (Foto: ESA/NASA)"

Sola har en meget dynamisk overflate og en atmosfære som er i kontinuerlig endring.

Alle disse prosessene styres av solas magnetfelt.

Solvinden

- Solvinden er en strøm av partikler som farer ut fra sola med en typisk hastighet på cirka 1,5 millioner kilometer i timen, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter.

Den intense partikkelstrømmen når helt ut forbi banen til Pluto, 5900 millioner kilometer borte. Solvinden påvirker alle planetene i solsystemet.

- Solvinden dytter også på jordas magnetfelt, sier Brekke.

- Kast i solvindene er med på å skape nordlys.

Når solvinden er sterk, settes jordas magnetfelt i bevegelse og vi får det vi kaller en geomagnetisk storm. Den kan påvirke satellitter i bane og kraftnett på jorda.

"Strømmen av ladete partikler fra sola, solvinden (gult), bøyes av når det møter jordas magnetfelt (fiolette og blå linjer). Ved polene slipper noe av partiklene gjennom. Det sees som nordlys og sørlys. Bildet er en illustrasjon. (Foto: NASA) "
"Strømmen av ladete partikler fra sola, solvinden (gult), bøyes av når det møter jordas magnetfelt (fiolette og blå linjer). Ved polene slipper noe av partiklene gjennom. Det sees som nordlys og sørlys. Bildet er en illustrasjon. (Foto: NASA) "

Skyldes magnetfeltet

Nye forskningsresultater fra satelitten Hinode viser at det er prosesser i sterke magnetfelt og lyse områder på sola som sprøyter ut solvindpartiklene med høy hastighet.

Når magnetfeltene kolliderer frigjøres mye energi og da skyter enorme søyler med het gass opp og ut av overflaten på sola. Dermed oppstår solvind.

Ikke lenge etter synker trykket i magnetfeltet. Da slutter gassene å strømme opp og faller tilbake ned mot overflaten.

Endringene i trykket skyldes variasjoner i solas magnetfelt. Det forandrer seg hele tiden.

Fontener

"En søyle av gass spruter ut på overflaten av sola og ut i atmosfæren. Disse fontene skyldes endringer i solas magnetfelt. Kanskje er de kilden til solvinden. (Foto: NASA) "
"En søyle av gass spruter ut på overflaten av sola og ut i atmosfæren. Disse fontene skyldes endringer i solas magnetfelt. Kanskje er de kilden til solvinden. (Foto: NASA) "

Når en ny del av solas magnetfelt bryter gjennom overflaten, danner den flere fontener etter hverandre. Denne prosessen forekommer over hele solas overflate.

- Temaet om kilden til solvindene har vært debattert i mange år, og flere ulike teorier har blitt foreslått, sier Brekke.

- Derfor er det spennende at Hinode kanskje nå har løst dette mysteriet.

Hinode

De nye forskningsresultatene ble presentert på the Royal Astronomical Society National Astronomy Meeting i Belfast i Irland, 2. april.

Forskerne kom frem til resultatene ved hjelp av spektrometeret for ekstrem-ultrafiolett (Extreme Ultraviolet Imaging Spectrometer, EIS) ombord på satellitten Hinode.

"Hinode har forsket på sola siden oktober 2006. Hinode går i en bane rundt jorda som gjør at satellitten alltid befinner seg i dagslys. Bildet er en illustrasjon. (Foto: JAXA) "
"Hinode har forsket på sola siden oktober 2006. Hinode går i en bane rundt jorda som gjør at satellitten alltid befinner seg i dagslys. Bildet er en illustrasjon. (Foto: JAXA) "

Hinode betyr soloppgang på japansk. Satellitten har som oppgave å studere solas magnetfelt og sammenspillet mellom sola og jorda og deres magnetfelt.

Solsonden ble utviklet og skutt opp av den japanske romorganisasjonen JAXA i oktober 2006. Hinode er et samarbeid mellom JAXA, NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA.

Lastes ned på Svalbard

"Antennene til SvalSat på Platåfjellet på Svalbard. Her lastes data ned fra Hinode og flere andre satellitter. (Foto: KSAT) "
"Antennene til SvalSat på Platåfjellet på Svalbard. Her lastes data ned fra Hinode og flere andre satellitter. (Foto: KSAT) "

Gjennom ESA og Norsk Romsenter er også Norge sterkt involvert i Hinode-prosjektet.

Data fra Hinode lastes ned på satellittstasjonen på Svalbard, SvalSat. SvalSat eies og drives av Kongsberg Satellite Services (KSAT).

Fra Svalbard blir dataene levert til både Japan og til Universitetet i Oslo. Informasjonen lagres og katalogiseres ved Institutt for teoretisk astrofysikk Universitetet i Oslo.

Her har det blitt opprettet et eget senter for katalogisering og oppbevaring av dataene fra Hinode, nemlig Hinode Science Data Centre (HSDC).