Dropper måneprogrammet

Den amerikanske presidenten vil kutte hele måneprogrammet og hjelpe frem private aktører. – Et nei til Constellation er ikke et nei til månen, men et ja til ny, grunnleggende teknologi og en større vekt på internasjonalt samarbeid, kommenterer Erik Tandberg.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Månelanderen Altair har ingen framtid. (Illustrasjon: NASA)

Det var ingen store overraskelser da Barack Obama presenterte sitt budsjettforslag denne uken. Nyhetene om at han ville stoppe Constellation-programmet hadde lekket og versert i mediene i flere dager.

Nå er det også offisielt.

Obama har i store trekk fulgt anbefalingene til Augustin-rapporten. Constellation-programmet som til nå har kostet 9, 1 milliarder dollar og ville kreve langt mer for å bli ferdig, droppes helt.

Begrunnelsen er at det er alt for dyrt, bruker utdatert teknologi og vil uansett ikke kunne ha sendt mennesker til månen før 2028.

Kostnadssluk

Ares I-raketten får trolig ikke fly likevel og Ares V blir ikke utviklet etter at president Obama satt en stopper for hele Constellation-programmet. (Illustrasjon: NASA)

– Rakettutviklingen spiste opp alle pengene. Det er sannsynlig at USA ikke ville hatt penger til å reise noe sted etter at rakettene var ferdig, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

I stedet ønsker Obama å endre retning og flytte utviklingen og drift av nye raketter og kapsler over til privat industri.

Presidenten er villig til å bevilge 19 milliarder dollar til NASA i 2011. I tillegg skal seks milliarder dollar øremerkes utvikling av ny, kommersiell teknologi for bemannet romfart.

Flere milliarder blir også gitt til utvikling av teknologi som etter hvert vil være til nytte for både bemannet og ubemannet romfart.

Nytt grunnlag

– De ønsker å utvikle en teknologi som er bedre og rimeligere enn den vi har nå og danne et teknologisk grunnlag for å dra dit de vil senere, forteller Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert ved Norsk Romsenter.

Tandberg understreker at amerikanerne ikke har sagt at de ikke vil til månen, men at Constellation-programmet var feil måte å dra dit på.

– Det er viktig å få med seg at et nei til Constellation ikke er et nei til månen, men et ja til ny, grunnleggende teknologi og en større vekt på internasjonalt samarbeid, sier han.

Store vyer

NASA-sjef Charles Bolden bruker store ord når han beskriver den ønskede utviklingen:

– Tenk dere turer til Mars som tar uker, ikke nesten et år. Menneskene som sprer seg utover det indre solsystemet, utforsker månen, asteroider og Mars samtidig, istedenfor en stadig strøm av ”første ganger.”

– Og tenk dere at dette gjøres i samarbeid med verdens nasjoner. Det er dette presidentens plan vil legge til rette for, så snart vi utvikler mulighetene for at dette kan bli en realitet.

Bolden vokter seg vel for ikke å gi noen tidsperspektiver på dette.

Obama planlegger å utvikle en helt ny, tung bærerakett for bruk til ferder rundt om i solsystemet.

– Her sikter Obama mot mer innovativ teknologi og lavere kostnader enn den gamle, romferge-baserte teknologien som skulle brukes i Ares V. Men dette kan ta lang tid, for noe stort gjennombrudd innen rakettforskning kan ikke garanteres.

– Men det er på tide at man tenker i den retning. Bæreraketter har bare blitt litt bedre siden 1960-tallet, mens datamaskiner har blitt millioner ganger raskere, forteller Terje Wahl.

Jordobservasjon og romstasjonen

Store deler av USAs private romfartsindustri er naturligvis meget fornøyd med budsjettforslaget, men andre deler av romsamfunnet har også grunn til å glede seg.

Obama ønsker å satse langt mer på jordobservasjon, og den internasjonale romstasjonen får forlenget levetiden frem til 2020.

NASA vil gjøre et nytt forsøk på å skyte opp en OCO-satellitt, noe som er godt nytt for klimaforskningen. (Illustrasjon: NASA)

– NASA skal bygge en ny OCO (Orbiting Carbon Observatory), etter den mislykkete oppskytningen i fjor. Dette er en satellitt verden vil trenge for å få detaljert oversikt over fordelingen av CO2 i atmosfæren, og “kilder” og “sluk” for CO2 på land og i verdenshavene.

– Heldigvis er den japanske satellitten GOSAT oppe nå. Den kan gi slik CO2-informasjon i mellomtiden, og den leses ned på Svalbard, sier Wahl.

Han håper også at økte bevilgninger til NASAs Earth Science-program vil kunne gjøre det mulig å bygge en etterfølger til tyngdefeltsatellittparet GRACE. Det er disse satellittene som måler best hvor mye innlandsis som forsvinner fra Grønland og Antarktis.

Privat transport

Wahl synes også at det er interessant at romstasjonen blir et nytt marked for kommersiell romtransport.

– Dette er et spennende grep for å stimulere innovasjon i privat sektor. Flere selskaper har allerede planene klare for raketter og romkapsler som kan bemannes.

– Dessuten får NASA penger til å drive romstasjonen videre, og vil trappe opp sin egen forskningsbruk av romstasjonen. Dette vil gjøre det enklere å diskutere Europas videre planer for bemannet romfart, sier han.

Griffin kritisk

USA setter nå sin lit til kommersielle selskaper som SpaceX. Her er selskapets nye bærerakett Falcon 9 som skal få sin jomfrutur i år. (Foto: SpaceX)

Ikke alle jubler over den nye rompolitikken. Tidligere NASA-direktør og Constellation-arkitekt Mike Griffin er mildt sagt oppgitt.

Han hevder at det er vel og bra med kommersiell romfart, men at den ikke eksisterer ennå. Han har ingen tro på at man kan bygge opp kommersiell romfart ved å bygge ned den offentlige innsatsen.

– Da brenner du broen bak deg. Selv om det lykkes har du ikke bygget et romprogram for USA, men kompetanse på å reise i lav jordbane. Men det er ingen ting å gjøre der oppe fordi det ikke finnes noen offentlige programmer, sier han ifølge Spaceflight Now.

– Å gi opp noe som er så viktig for vår nasjonale identitet of i stedet sette det ut til kommersielle selskaper når de en gang dukker opp, er en bisarr fremgangsmåte, sier han.

Powered by Labrador CMS