De fleste meteoritter er eldgamle og ble til under solsystemets barndom for 4,5 til 4,6 milliarder år siden.

Meteoritter er ekstremt interessante for forskerne fordi meteoritter kan si mye om den fjerne perioden da planetene i solsystemet ble til og hvordan planeter generelt dannes.

– Finneren av meteoritten på Rodeløkka har vært i kontakt med oss og skal komme innom slik at vi får se på steinen, sier Rune Selbekk, geolog ved Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo.

For å kunne si noe mer om meteoritten, som er den 15. som har blitt funnet i Norge, må den undersøkes videre, både ved hjelp av visuelle, geologisk og kjemiske metoder og ved hjelp av radioaktive isotoper.

Det må til for å finne ut hva meteoritten består av, hvor gammel den er og hvor i solsystemet den kommer fra.

Naturhistorisk Museum har et spesielt apparat som de kan legge meteoritten inn i for å gjøre noen av de innledende undersøkelsene.

Internasjonal sensasjon

Det tyske romfartsverket, DLR, ønsker å samarbeide med Naturhistorisk Museum i Oslo for å kunne undersøke meteoritten ved hjelp av sine instrumenter.

De er av samme type som har blitt sendt ut ombord i romsonder til blant annet Merkur, Venus, Mars, og visse asteroider og kometer, for å undersøke de geologiske forholdene ute i solsystemet.

Derfor passer de perfekt til jobben med å finne ut mer om den mystiske meteoritten.

Utenomjordisk hull i taket

Den utenomjordiske steinen er på størrelse med en tennisball, og den landet altså i hagen ved kolonihagehytta til familien Thomassen på Rodeløkka i Oslo

Steinen er helt svidd på utsiden etter det glohete møtet med jordas atmosfære.

– På grunn av hullet i taket, den svidde utsiden og det spesielle utseendet på innsiden av steinen, skjønte vi raskt at det dreide seg om en meteoritt, sier Rune Thomassen, finner av den himmelfalne objektet.

En annen del av meteoritten fant familien i hullet i takets møne.

– Det er umulig å si hvor stor meteoritten opprinnelig var, for den eksploderte nok i flere biter da den gikk gjennom atmosfæren, sier astrogeolog og meteorittforsker, Hans Amundsen.

Fra en annen verden

Det er ingen tvil om at meteoritten er av en sjelden sort som kommer fra en annen klode, mener han.

Steinen inneholder fragmenter av flere ulike bergarter og er av typen som forskerne kaller for en breksje, skapt etter sammenstøt (impact breccia).

Slike meteoritter dannes når ett himmellegeme kolliderer med et annet og steinfragmentene smelter sammen.

Ved senere sammenstøt med andre himmellegemer kan blandingen av bergarter slynges ut i rommet og bli til en meteoritt.

– Det har blitt funnet slike meteoritter fra månen, men det er helt uvisst hvilket himmellegeme akkurat denne meteoritten kommer fra, sier Amundsen.