Gjennomsnittlig overflatetemperatur i Arktis er en av permafrostfaktorene som satellitter som Envisat kan se. (Foto: (Illustrasjon: University of Waterloo))
Permafrost er jordsmonn med is som ikke smelter i løpet av sommeren, men som forblir fryst hele året gjennom.
Områder med permafrost finnes på nordlige breddegrader, som i Sibir, Alaska og Skandinavia, eller høyt til fjells, som i Himalaya, Andesfjellene og Alpene.
Halvparten av alt organisk karbon i jordsmonnet i verden befinner seg i områdene med permafrost. Dette karbonet er bundet til drivhusgassene karbondioksid og metan, og mengden er dobbelt så stor som den mengden karbon som allerede finnes i atmosfæren.
Effekten av klimaendringene er sterkest i Arktis, her øker temperaturen mest og raskest. Det får permafrosten til å tine, noe som frigir enda mer drivhusgasser og forverrer klimaendringene ytterligere.
Måler faktorer relatert til permafrosten
Mønsteret av smelting i Arktis målt av værsatellitten MetOp. (Foto: (Illustrasjon: Vienna University of Technology))
Permafrost kan ikke måles direkte fra rommet, men faktorer som er direkte relatert til permafrost, som for eksempel overflatetemperatur, vegetasjonsdekke, snømengde, fuktighet i jordsmonnet og nedsynking av terrenget, sees tydelig av satellitter.
Det finnes flere satellitter som kan måle slike permafrostrelaterte data. Disse satellittmålingene, kombinert med målinger i felt, gir forskerne viktige opplysninger om permafrosten både lokalt og over hele Arktis.
Data fra jordobservasjonssatellitter som Envisat, TerraSAR-X og MetOp viser at mønsteret av smelting i Arktis, gjennomsnittstemperatur ved overflaten og nedsynking av jordsmonnet har endret seg i løpet av de siste årene.
Trenger målinger over lang tid
I februar kom forskere sammen i den tredje konferansen om permafrost og jordobservasjon ved Alfred Wegener-instituttet i Potsdam i Tyskland. Nytten av satellittdata innen forskningen på permafrost er klar.
Jordobservasjonssatellittene gir forskerne verdifulle datasett som kan brukes sammen med data fra andre observasjonsmetoder til å lage modeller av klimaet.
– Men for å studere klimaendringene nøye og for å kunne evaluere klimamodellene, trenger vi lange tidsserier med observasjoner, derfor bør satellittmålinger av permafrostrelaterte data fortsette også i fremtiden, sa Leonid Bobylev, direktør for Nansensenteret i St. Petersburg.
Nedsynking av landskapet på grunn av permafrostsmelting om sommeren målt av satellitten TerraSAR-X. (Foto: (Illustrasjon: Gamma Remote Sensing ))
Den europeiske romorganisasjonen ESA vil fortsette å holde skarpt øye med hele jordas klima og miljø ved hjelp av satellitter som Envisat og satellittserien Sentinel.
Sentinel-satellittene er en del av det europeiske programmet for miljøovervåking og sikkerhet, GMES.
