En notis fra Norsk Polarinstitutt - les mer.

Når lomviungene på Jan Mayen er store nok til å ringmerkes, blir de påsatt en metallring og en liten plastring som skal gjøre dem lett å identifisere fra avstand. Håpet er at denne tassen skal finne veien tilbake til hekkeplassen på Jan Mayen når den blir kjønnsmoden, men det blir først om 3–5 år. (Foto: Norsk Polarinstitutt)
Når lomviungene på Jan Mayen er store nok til å ringmerkes, blir de påsatt en metallring og en liten plastring som skal gjøre dem lett å identifisere fra avstand. Håpet er at denne tassen skal finne veien tilbake til hekkeplassen på Jan Mayen når den blir kjønnsmoden, men det blir først om 3–5 år. (Foto: Norsk Polarinstitutt)

Teller sjøfugl på Jan Mayen

Publisert

I sommer har forskere fra Norsk Polarinstitutt innhentet nye data om sjøfugl på Jan Mayen, noe de har gjort siden øya ble en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet i 2011.

Havhest er den mest tallrike arten på Jan Mayen med omkring 180 000 hekkende par, og naturlig nok en av artene de overvåker der. På grunn av beliggenheten kan Jan Mayen få sporadiske besøk av fuglearter fra begge sider av Atlanteren, noe som gjør at øya er en svært interessant lokalitet for fugleobservasjoner.

Forskerne overvåker også lomvi, polarlomvi, storjo, polarmåke og svartbak. De henter inn årlige demografidata som over et lengre tidsperspektiv kan fortelle noe om tilstanden til bestandene. Først og fremst samler forskerne inn data som beskriver utviklingen i sjøfuglbestandenes størrelse og evne til reproduksjon. Mye av tiden går derfor med til å telle voksne fugler og aktive reir i kolonier ulike steder på øya, og de følger også utviklingen i et utvalg av reir.

Les mer om fuglene på Jan Mayen på nettsiden til Norsk Polarinstitutt