Hvor mye ferdsel tåler Svalbard?

Ny metode skal gjøre det lettere å vurdere sårbarheten til dyre- og plantelivet på Svalbard.

Publisert
En gruppe turister fra en kystcruisebåt har gått i land på lokaliteten London i Kongsfjorden på vestkysten av Svalbard. (Foto: Dagmar Hagen)
En gruppe turister fra en kystcruisebåt har gått i land på lokaliteten London i Kongsfjorden på vestkysten av Svalbard. (Foto: Dagmar Hagen)

Turistbåtene ankrer opp og folk strømmer i land ved et kulturminne på Svalbard. Noen planter blir tråkket ned og et par rein må vike plass, men vet vi egentlig hvor mye ferdsel disse områdene tåler?

Det har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) nå sett nærmere på gjennom et prosjekt finansiert av Svalbards miljøvernfond.

Utviklet ny metode

Svaret ble en ny metode som deler vegetasjon, dyreliv og kulturminner i lokaliteter langs kysten av Svalbard inn i tre kategorier.

– Metoden forteller oss hvor sårbar vegetasjon, dyreliv og kulturminner i disse lokalitetene er for ferdsel, Dagmar Hagen, forsker i NINA.

– For hvert av disse tre temaene blir lokalitetene klassifisert etter om de er robuste, hvor det trolig ikke er behov for tiltak med dagens ferdsel, middels sårbare, hvor det kan være behov for tiltak og sårbare, der det åpenbart er negative effekter av ferdsel dersom ingenting blir gjort, forklarer Hagen.

Til sammen vil metoden gi et helhetsbilde av miljøet i hver enkelt lokalitet og kunne brukes som et grunnlag for forvaltningen til å bestemme eventuelle reguleringer i ferdselen.

Sårbarheten varierte

Prosjektet besøkte totalt over 30 lokaliteter på vestkysten av Svalbard gjennom feltsesongene i sommermånedene fra 2008 til 2010. Her ble det blant annet sett på hvordan ferdselen fra cruiseturistene på land påvirker vegetasjonen, dyreliv og kulturminner i disse områdene.

– Våre målinger viste at noen av lokalitetene har både sårbart dyreliv, sårbar vegetasjon og sårbare kulturminner, mens noen lokaliteter er robuste for alle tema. Noen kan også ha for eksempel et sårbart dyreliv, men ha robust vegetasjon, forteller Hagen.

Resultatene viser også at det kan være ulike ting som gjør en lokalitet sårbar og dette er svært relevant når man skal forslå tiltak som gir resultater.

– En lokalitet kan for eksempel ha sårbart dyreliv på våren, men være robust resten av sesongen. Dersom turistene kommer i august vil da dette ikke nødvendigvis være noe problem.

– En lokalitet kan også ha svært sårbar vegetasjon på en del av området, men være robust ellers. Da kan det være et aktuelt tiltak å legge ferdselen i den robuste delen, utdyper Hagen.

Kunnskapsbasert forvaltning

Metoden er utviklet for å gjøre det lettere å vurdere sårbarhet for ulike lokaliteter på Svalbard, og er ment å gi et bedre grunnlag for forvaltningen ved prioritering av innsats og reguleringer i de ulike områdene.

Den skal gjøre forvaltningen mer basert på kunnskap og ikke i så stor grad på føre-var prinsippet som i dag.

– Myndighetene har et behov for å overvåke slitasje fra ferdsel på Svalbard. Vi vet i dag for lite om hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen i dette området, og det gjør det vanskelig å sette inn målretta tiltak mot eventuelle skader.

– Med denne metoden ønsker vi å hjelpe forvaltningen med dette, sier Hagen.

Referanse:

Hagen m.fl.: Sårbarhetsvurdering og bruk av lokaliteter på Svalbard (pdf), Sluttrapport fra forskningsprosjektet ”Miljøeffekter av ferdsel”, NINA Rapport 785, 2012.