Ørret tåler fang-og-slipp-fiske

Ørret i Hemsila i Buskerud endrer ikke oppførsel etter at de blir fanget og slippet ut igjen i elva. Metoden opprettholder et attraktivt fluefiske etter storvokst ørret i elva.

Publisert
Gjenutsetting av ørret i Hemsila. (Foto: Morten Kraabøl/NINA)
Gjenutsetting av ørret i Hemsila. (Foto: Morten Kraabøl/NINA)

Det blir mer og mer vanlig at sportsfiskere fanger fisk og setter den ut igjen. Men metoden vekker debatt.

– Fang-og-slipp som frivillig forvaltningstiltak brer om seg i Norge, og er blitt vanlig i mange vassdrag. Både gjennom regulering og ved frivillig praksis, forteller Morten Kraabøl i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Metoden har i prinsippet vært praktisert gjennom lang tid i norsk fiskeforvaltning ved bruk av minste- og maksimalmål på fisken.

Spørsmålet er hvordan fisken blir påvirket av fang-og-slipp.

I tillegg kommer en rekke etiske, dyrevelferdsmessige og samfunnsmessige spørsmål som engasjerer mange.

Radiomerket 29 ørreter

I 2010 fanget og radiomerket forskere fra NINA til sammen 29 ørreter i elva Hemsil i Buskerud. De har i tre sesonger fulgt disse fiskene for å finne svar på noen av spørsmålene.

Hemsil er kjent for gode forekomster av storvokst ørret, og er en attraktiv fiskeplass, spesielt for imitasjonsfluefiskere.

Fisket er regulert. På fluesonene kan hver fisker avlive bare en fisk i størrelsen 33-38 centimeter per fiskedag.

Fisket i Hemsil går derfor hovedsakelig ut på fang-og-slipp.

– Av de 29 ørretene vi merket i juni 2010 ble 18, eller 62 prosent, gjenfanget til sammen 40 ganger i løpet av tre fiskesesonger, forteller Kraabøl.

To av ørretene, som fikk navnene Olga Marie og Gunn Berit av forskerne, ble gjenfanget henholdsvis seks og åtte ganger.

– Olga Marie ble gjenfanget fire ganger i løpet av ni dager, og Gunn Berit tre ganger i løpet av ti dager i 2010. Seks av ørretene ble gjenfanget i to ulike sesonger, fortsetter han. 

Beholder sin naturlige oppførsel

Det ble ikke funnet noen synlige tegn på krokskader på noen av de 29 ørretene som inngikk i undersøkelsen.

En større gruppe ørreter, ialt 43 fisk som var større enn 700 gram, ble undersøkt for slike skader i munnregionen. Bare en av dem hadde krokskader.

– Resultatene viser at gjenutsatt ørret i stor grad inngår i de påfølgende fangstene i flere år, og at fanget og gjenutsatt ørret beholder sin naturlige atferd, sier Kraabøl.

Til tross for at et relativt beskjedent antall ørret ble radiomerket, gir studien et klart bilde av hvordan ørreten reagerer på fang-og slipp-fisket.

Sportsfiskere rapporterte at nylig gjenutsatte ørreter ble observert vakende på døgnfluer allerede 20 minutter etter gjenutsetting.

Ny kunnskap om ørretens biologi

For at fang-og-slipp-fiske skal fungere som en effektiv regulering er det behov for å ha god informasjon om fiskens atferd, habitatbruk og leveområde.

Radiomerking er et viktig verktøy for å framskaffe slik forvaltningsrelevant kunnskap.

Radiopeilingene i Hemsil viste at ørreten vandrer mellom ulike beite-, gyte- og overvintringsområder. Enkelte ørreter vandret opptil 15 kilometer oppstrøms på gytevandring, men det vanlige var et leveområde på cirka to kilometer av elva.

Grunnlaget for fluefisket er i første rekke de rike døgnflueklekkingene som foregår i perioden fra mai til september. Gytevandringen skjer hovedsakelig fra midten av september til midten av oktober.

Etter gytingen vandrer ørreten til overvintringsområdene i de dypeste hølene før de returnerer tilbake til de samme beiteområdene i april det påfølgende året.

Dette er ny kunnskap om ørretens biologi, ifølge Kraabøl.

Fiskereglene passer ørretene

– Studien viser at ørret i Hemsil returnerer med stor presisjon til de samme beiteområdene hvert år. Dette betyr at dagens fiskeregler er godt tilpasset ørretene i Hemsil, forklarer Kraabøl.

Kombinasjonen av at ørretene kommer tilbake til samme beiteområde i sesong etter sesong og at fisket er regulert med et snevert fangstvindu på 33-38 centimeter, er det viktigste grunnlaget for det attraktive fluefisket etter storvokst ørret i Hemsil.

Tvungen gjenutsetting av de fleste fangede ørretene gir store ørreter som er mer enn ti år gamle. Det fører til at Heimsli blir en attraktiv fiskeplass som gir gode fiskekortinntekter og fører til andre lokale ringvirkninger.

– Et fang-og-slipp-basert forvaltningsverktøy i slike elver gir derfor ønskede resultater for mange brukere, avslutter Kraabøl.

Referanse:

Kraabøl m.fl.: Telemetristudie av ørret i Hemsil -Kartlegging av leveområder, effekter av fang-og-slipp fiske og kraftverkstekniske inngrep i vassdraget (pdf), NINA Rapport 906.