Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Antallet kull og unger er svært lavt, og vi vurderer produksjonen som for lav til å kunne opprettholde en stabil bestand over tid, sier Torgeir Nygård, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.
Sammen med andre forskere og med hjelp fra lokale ornitologer har han de siste fem årene kartlagt kongeørnbestanden i Nord-Trøndelag. Kartleggingen har vært på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Ett av målene med arbeidet har vært å få på plass et oppdatert bestandstall for arten i fylket.
Stabil bestand av voksen ørn
Forskerne har blant annet kartlagt og undersøkt kjente lokaliteter for kongeørn, og gjennomførte aktive søk etter reir i områder der man trodde det befant seg ukjente par. De har også samlet data fra Naturbasen og høstet kunnskap fra lokale kjentmenn, Statens naturoppsyn (SNO) og fjellstyrer. De to siste årene i prosjektperioden ble det tatt i bruk helikopter for å sjekke lokaliteter som var vanskelig tilgjengelige.
– Vi registrerte i femårsperioden territoriell aktivitet på 56 forskjellige kongeørnlokaliteter i fylket. I tillegg har en benyttet hekkehistorikk og skjønn i enkelte områder, slik at estimatet nå er på totalt 56 til 66 par i fylket, forteller Nygård.
Konklusjonen så langt er at bestanden av voksen kongeørn er stabil, men forskerne er altså bekymret over at det klekkes ut for få ørneunger til å opprettholde dagens bestand.
– Anslag av bestanden fra årtusenskiftet var omtrent på samme nivå, og kartleggingen tyder på at bestanden ikke har endret seg vesentlig i Nord-Trøndelag de siste 15 årene, forteller Nygård. Han understreker at noen lokaliteter kan ha blitt oversett under kartleggingen, i tillegg til at noen eller alle av de ti lokalitetene som ble vurdert som aktuelle uten at det ble påvist ørn der, kan være forlatt. Dette er med på å knytte noe usikkerhet til estimatet.
Historisk få harer og ryper
I samme femårsperiode registrerte forskerne at det kun ble produsert unger på 35 forskjellige lokaliteter, og til sammen 42 til 51 unger. Det gir en reproduksjonsrate på mellom 0,2 og 0,25 unger per territorielle par per år. Dette er lave tall som skaper bekymring for den fremtidige utviklingen til bestanden i fylket.
Den lave produksjonen av unger i Nord-Trøndelag over en årrekke føyer seg inn i et mønster som er felles for hele Midt- og Nord-Norge og den nordlige delen av Sverige.
– Kongeørnbestandene sliter med lav hekkemotivasjon, sannsynligvis på grunn av de lave småviltbestandene vi har hatt i Nord-Trøndelag de siste årene. Hovednæringen til kongeørna består av hare og rype, og disse bestandene er på et historisk bunnivå nå, sier Nygård.
Bekymring
Det er bred enighet i forskermiljøene om at kongeørna har problemer med å opprettholde bestandene, spesielt i nord og i innlandsstrøk, og at det er grunn til å være bekymra for den videre utviklingen, sier Nygård.
Forskningsprosjektet i Nord-Trøndelag har gjennom fem år tilført verdifulle data til den nasjonale satsingen på kartlegging og overvåking av kongeørn gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Rovdata har ansvaret for overvåkingen av kongeørn i Norge på oppdrag fra Miljødirektoratet.