Norges palsmyrer er snart historie

Varmt og fuktig klima får permafrosten i de unike palsmyrene til å tine. Nå er mange av dem i ferd med å forsvinne for godt.

Published

Pals

Langstrakt torvhaug med iskjerne, oftest 1–7 m høy.

Overflateform som dannes i subarktisk myrmark ved at is som dannes under torven ikke rekker å smelte om sommeren.

I Norge finnes palser helst lengst nord i landet, for eksempel i Finnmark. De er også påvist over skoggrensen i Sør-Norge, for eksempel. i Einungsdalen på Dovre.

(Kilde: Store norske leksikon)

Palsene er torvhauger med permafrost inni, omgitt av en mosaikk av dammer og våtere myrområder. Der de troner over det omkringliggende myrlandskapet, er de flotte utkikkspunkter.

– Folk tenker at det er en kolle i terrenget, men når du står på en pals står du faktisk på flere meter med is, forklarer forsker Annika Hofgaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Stødig som fjell er palsene imidlertid ikke. De er stadig i forandring.

– I gunstig klima blir palsene større og større, før de kollapser, forklarer Hofgaard.

Vekst og forfall av palsene gir et dynamisk og sammensatt miljø av dammer, kantsoner og palser.

– Dette gir et stort mangfold av insekter, som igjen gir en stor rikdom av fugler, forteller Hofgaard.

Palsmyrene er viktige hekkeområder og leveområder for mange arter av vadere, ender, rovfugl og spurvefugl. Områdene er også viktige rasteplasser for trekkfugler, som trenger mye næring på de lange fugletrekkene.

I ferd med å tine bort

Nå er imidlertid denne spesielle naturtypen på retrett. Varmt og fuktig klima får palsene til å tine.

Ferdesmyra i Øst-Finnmark. (Foto: (Kart: NINA))
Ferdesmyra i Øst-Finnmark. (Foto: (Kart: NINA))

Palsmyrene er en av flere naturtyper som NINA-forskere overvåker for å følge med på hva som skjer når klimaet endres. Ferdesmyra i Øst-Finnmark ett av disse områdene.

Fortsetter palsområdene i Ferdesmyra å krympe i samme tempo som i dag, vil de være borte innen få år.

De fleste palsene som fantes i Ferdesmyra på 1970-tallet, er i dag helt borte. Tilbakegangen er et resultat av en prosess som har gått over lang tid, i takt med at klimaet har endret seg.

Siden 1870-tallet har årsmiddeltemperaturen økt med nesten 1,5 grader. Dette gjenspeiler seg i de krympende palsmyrene.

– Ferdesmyra er mest utsatt av områdene vi overvåker, sier Hofgaard.

Store utslag

Ferdesmyra ligger i et område der årsmiddeltemperaturen ligger nær null. Slike områder er spesielt sårbare for klimaendringer, og selv små temperaturendringer kan gi store utslag. Siden starten av 2000-tallet har årsmiddeltemperaturen i området ligget over null.

Palsene forsvinner og dammene og de våtere myrområdene gror igjen til vanlig myr. Det gir et mer ensartet leveområde, noe som vil kunne redusere artsmangfoldet og mengden insekter.

En pals i Ferdesmyras vestre del fra 2004. Da den ble besøkt igjen i 2013 hadde den minket fra 3,25 meter til 1,95 meter i høyde og minket med 4,5 meter i diameter.  (Foto: Annika Hofgaard, NINA)
En pals i Ferdesmyras vestre del fra 2004. Da den ble besøkt igjen i 2013 hadde den minket fra 3,25 meter til 1,95 meter i høyde og minket med 4,5 meter i diameter. (Foto: Annika Hofgaard, NINA)

Hofgaard forteller om flere palser som var mange hundre kvadratmeter på 1970-tallet, men som i dag er nesten helt borte.

Det alarmerende er at den gradvise forsvinningen av palsmyrene er en enveisprosess.

– Dette er en naturtype vi ikke kommer til å ha i et fremtidig varmere klima, sier Hofgaard.

 Viktig klimaindikator

Kanarifugler var gruvearbeidernes alarmklokker mot skadelige gasser i kullgruvene fordi de var mer følsomme for gasser enn arbeiderne. Stoppet kanarifuglen å synge, var det fare på ferde.

– På lignende måte kan vi si at palsmyrene er kanarifugler i klimasammenheng. Fordi palsmyrene er en naturtype som er følsom for klimaendringer, er de viktige indikatorer som forteller oss om endringer som skjer, sier Hofgaard.

Referanse:

Hofgaard og Myklebost: Overvåkning av palsmyr – Første gjenanalyse i Ferdesmyra, Øst-Finnmark. Endringer fra 2008 til 2013 (pdf), NINA-rapport 1035, 2014.