Bare tre humlearter vil kunne bli mer vanlige som følge av klimaendringer. Kløverhumle er ikke en av dem. (Foto: Frode Ødegaard)
Bare tre humlearter vil kunne bli mer vanlige som følge av klimaendringer. Kløverhumle er ikke en av dem. (Foto: Frode Ødegaard)

Klimaendringer truer humlene

I verste fall kan nesten halvparten av humleartene i Europa forsvinne innen 2100. – Heldigvis kan mye gjøres for å bedre situasjonen, sier forsker.

Publisert

Humler er en artsgruppe som er svært sårbare for klimaendringer, siden de stort sett er tilpasset et kaldere klima.

– Det er også en artsgruppe som har stor betydning for matproduksjonen, siden de tilhører de viktigste pollinatorene i Europa, forteller forsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Mer enn en million observasjoner

Han er en av forskerne bak et stort europeisk prosjekt som har samlet inn mer enn én million humleobservasjoner. Disse har vært brukt til å beregne klimatoleransen for de 69 humleartene som finnes i verdensdelen.

Basert på tre ulike scenarier for klimaendringer fram mot 2050 eller 2100 har forskerne beregnet hvordan humleartene vil være utbredt i framtida.

– I hvilken grad artene vil overleve i framtida, vil delvis avhenge av hvordan de er i stand til å spre seg til nye områder som har mer egnede klimatiske forhold, forklarer Ødegaard.

Han legger til at det vil være vanskelig for mange arter å spre seg, siden Europa er så urbanisert og de mest sårbare humlene ofte bare finnes i små lommer med naturlig habitat.

Mange arter kan forsvinne

Avhengig av hvilke klimascenarier og spredningsmodeller man legger til grunn, vil mellom 9 og 34 humlearter stå i fare for å forsvinne helt fra Europa innen 2100. I tillegg vil 28 av artene trolig innskrenke sitt nåværende utbredelsesområde med mellom 50 og 70 prosent innen 2100.

Bare tre arter vil kunne bli mer vanlige som følge av klimaendringene.

– I Norge vil det for eksempel kunne bli passende klima for arter som ikke lenger vil klare varmere og tørrere somre lenger sør i Europa, sier Ødegaard.

– Vi har allerede sett at tilpasningsdyktige arter som steinhumle og mørk jordhumle nå har spredt seg nord for polarsirkelen.

Humler er mer robuste mot klimaendringer dersom de har rikelig tilgang på mat. Det gir håp for denne lapphumla. (Foto: Jan Ove Gjershaug)
Humler er mer robuste mot klimaendringer dersom de har rikelig tilgang på mat. Det gir håp for denne lapphumla. (Foto: Jan Ove Gjershaug)

Klimaendringene slår imidlertid dårlig ut for fjellhumlene – arter i underslekten Alpinobombus. De opptrer allerede mer enn 100 høydemeter lenger opp i fjellet enn bare for noen tiår siden.

– Dersom disse endringene skjer fortere enn at vegetasjonen klarer å følge etter, kan det bli problematisk for ressurstilgangen, forklarer Ødegaard.

– I lavere fjellområder vil artene fort forsvinne. Når de har nådd toppen av fjellet, er det ikke lenger noe sted å flykte til.

Viktig med god tilgang på mat

Selv om det nå ser ut som om humlene går en mørk fremtid i møte, kan mye gjøres for å bedre situasjonen. Studier fra England har nemlig vist at humler er mer robuste mot klimaendringer dersom de har rikelig tilgang på mat.

Motsatt kan en bestand også bli slått ut av klimaendringer dersom den har dårlig tilgang på gode leveområder.

– For å begrense den negative effekten av klimaendringene er det derfor viktig at vi sikrer at humlene har god tilgang på blomsterenger, hvor de kan finne mat gjennom hele sommersesongen, sier Ødegaard.

Folk flest kan bidra

Forskeren sier at det er viktig at myndighetene sørger for at det blir flere blomsterenger – blant annet gjennom restaurering av slåttemarker. Han legger imidlertid til at folk flest også kan bidra.

– Du kan for eksempel sette ut humlekasser og gjøre om en bit av plenen om til blomstereng, der du planter humlevennlige planer. I tillegg er det viktig å unngå å bruke sprøytemidler.

Ødegaard er likevel opptatt av at bidrag fra folk flest ikke må bli en sovepute for myndighetene.

– Det er miljø- og landbruksmyndighetene som må dra lasset, gjennom humlevennlig arealforvaltning av de områdene som er av størst betydning.

Musemangel rammer humlene

Klimaendringer vil også kunne føre til endringer som har indirekte innvirkning på humlenes livsvilkår. De kan skape forandringer i flora, artssammensetninger, konkurransesituasjon og forekomsten av parasitter og sykdommer.

– Musebol er meget viktige for de fleste arter av humler, siden nesten alle humlebol som lages i bakken, anlegges i gamle musebol, forteller Frode Ødegaard.

– Bestanden av smågnagere er som regel sterkt påvirket av klimatiske forhold. Barfrost og manglende luftrom mellom bakke og snø kan begrense bestandene betydelig – noe som igjen vil gå ut over humlene.

Tidlige gåsunger er risikabelt

Varmere klima kan også skape mildvær som lokker viktige næringsplanter – som selje – til å blomstre allerede tidlig i mars. Humledronningene lokkes da ut, men står i fare for å bli utsatt for lange og kalde perioder før våren setter inn for fullt.

– Humler kan holde en kroppstemperatur på mellom 37 og 39 grader når den er aktiv og varmer opp bolene sine til nesten 30 varmegrader. De er på mange vis som små pattedyr, forklarer forsker Ødegaard.

Han utdyper at humlene vibrerer vingene sine for å varme opp seg selv og bolet, noe som er svært energikrevende i perioder med kjølig vær. De risikerer derfor å fryse eller sulte i hjel dersom bolet allerede er startet opp.

Referanse:

Rasmont mfl: «Climatic Risk and Distribution Atlas of European Bumblebees», BioRisk, februar 2015, doi: 10.3897/biorisk.10.4749. Sammendrag