De siste to tiårene er overlevelsen for lungekreftpasienter bortimot doblet. Nå får 40 prosent av dem behandling med mål om å bli helt friske.

Den økte overlevelsen skyldes i stor grad innsatsen til kreftforsker og professor Åslaug Helland (56) ved Universitetet i Oslo og OUS, ifølge Kreftforeningens komite for forskningsprisen.

les også

Hvilke røykere og eksrøykere har størst risiko for å få lungekreft?

Da Åslaug Helland var fersk lege for drøyt 20 år siden, var det om å gjøre å oppdage lungekreft så sent som mulig.

– Jo lenger pasienten kunne leve i lykkelig uvitenhet, jo bedre var det. Alle skulle jo dø uansett.

Det fortalte hun da Kreftforeningen overrasket henne med beskjed om at hun får Kong Olav Vs kreftforskningspris for 2023. Den er på en million kroner.

– Jeg satt i et møte da Kreftforeningen kom inn. Jeg fikk helt sjokk. Men det var veldig hyggelig! sier Åslaug Helland til forskning.no.

Mer spesifikk «cellegift»

Presisjonsmedisin mot kreft er en av de nye, målrettede metodene som Helland har forsket på.

– Behandlingen retter seg mot spesifikke egenskaper i kreftsvulsten, som en bestemt mutasjon for eksempel. Legemiddelet dreper svulsten, uten at friske celler skades like mye, sier Helland til forskning.no.

Medikamentene er en mye mer spesifikk form for kreftbehandling enn cellegift, og pasienten får færre bivirkninger.

Fjerner kreftcellenes usynlighetskappe

Immunterapi er en annen metode som har betydd mye for kreft-overlevelsen.

– Kreftcellene er smarte. De ikler seg usynlighetskappe for å bli usynlig for immunforsvaret. Immunterapi går ut på å fjerne denne usynlighetskappen, slik at kroppens eget immunforsvar oppdager og dreper kreftcellene, forklarer Helland.

Vi har sett en kjempeforskjell i overlevelse, sier hun.

Noen pasienter ser ut til å bli helt kurert. Det var helt utenkelig før.

– Men det gjelder dessverre ikke mange. Så det trengs mer forskning, sier Helland.

Mer persontilpasset kreftbehandling

Gjennom sine kliniske studier har prisvinneren bidratt til å utvikle en mer persontilpasset behandling for kreftsyke.

Det er en del av begrunnelsen fra de internasjonale ekspertene som vurderte de nominerte.

– Jeg er veldig takknemlig. Dette er en stor anerkjennelse av det arbeidet jeg har gjort sammen med mange andre, sa Helland.

Kreftforeningens generalsekretær overbragte juryens avgjørelse.

– Åslaug Helland er ikke bare en usedvanlig dyktig onkolog og forsker. Hun er også en lagbygger i særklasse, sa Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Målet er å forlenge liv og øke livskvalitet

Hun sier drivkraften hennes alltid har vært å hjelpe pasientene.

– De mest meningsfulle øyeblikkene kommer når pasientene får tilgang til ny behandling som forlenger livet og øker livskvaliteten, sier hun til forskning.no.

Helland har publisert mer enn 165 fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrift. Hun er blitt sitert nær 10.000 ganger.

Kari har overlevd i elleve år – roser legen

Kari Grønås er en av Hellands pasienter. I 2012 fikk hun diagnosen lungekreft med spredning til skjelettet og andre organer i kroppen.

I stedet for cellegift fikk hun tilbud om å bli med på en studie som testet ut en medisin som var tilpasset genetikken i hennes svulst. Hun sa ja.

– Jeg har vært veldig heldig som har fått persontilpasset medisin. Bivirkningene var moderate. Jeg slapp cellegiftbehandlinger med sterke bivirkninger, og har levd godt med dette i flere år, sa hun i et intervju med forskning.no i 2017.

Nå er Grønås leder i Lungekreftforeningen, og kan ikke få rost Helland nok.

Les saken her: Kreftpasienter med spredning kan leve i mange år uten cellegift

Mange studier ble satt på vent under pandemien

Opptil 40 kliniske studier ble satt på vent da koronapandemien rammet Norge.

– Vi stanset alle de nye studiene mest for å beskytte pasientene i en litt uoversiktlig situasjon, sa Åslaug Helland til forskning.no i mai 2020.

Studiene som ble satt på vent, var først og fremst kliniske studier – altså studier på mennesker.

I disse studiene tester forskerne behandlinger på pasienter som er kreftsyke, for eksempel nye medisiner, cellegift eller immunterapi.

Studie på lungekreft ble utsatt

En av studiene som ble satt på vent, var den såkalte COMIT-studien.

Det er en studie på behandling av lungekreft.

Forskerne ville undersøke om det er mulig å kombinere strålebehandling eller cellegift med immunterapi, for å øke effekten av behandlingen.

Studien startet opp igjen i mai 2020.

Tar fortsatt flest liv

Overlevelsen har nær doblet seg de siste 20 årene og er høyere for kvinner enn for menn.

Men likevel er lungekreft den kreftformen som tar flest liv i Norge i dag. Nesten åtte personer får i gjennomsnitt diagnosen hver eneste dag.

Samtidig er det nesten seks personer som dør av lungekreft daglig.

I 2021 døde over 2.200 menn og kvinner i Norge av lungekreft.

Leder samarbeid om kliniske studier

Professor Åslaug Helland leder IMPRESS-Norway, som er Norges største kliniske kreftstudie.

Helland leder også et samarbeid om kliniske studier mellom helseregionene og legemiddelindustrien.

Hun var ifølge Kreftforeningen selvskreven som leder for den nasjonale ekspertgruppen for lungekreft som foreningen opprettet for ti år siden.

Prisen deles ut av Kong Harald i en høytidelig seremoni 2. mai i Universitetets aula i Oslo.

– Hva skal du bruke forskningspris-pengene til?

– Det har jeg ikke tenkt på ennå, men de skal gå til videre forskning, sier hun.

Krav til formidling

Kong Olav Vs kreftforskningspris kan gå til en forsker eller forskningsgruppe. Komiteen som skal velge prisvinner, har følgende kriterier:

Kandidatens forskning skal ha klar relevans til kreft.

Hovedvekten av forskningen skal ha funnet sted ved en norsk forskningsinstitusjon og bidratt til styrking av det norske forskningsmiljøet.

Forskeren skal ha oppnådd internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid. Forskeren må ha bidratt til ny innsikt og kunnskap innenfor forskningsfeltet, og til bred formidling av sine resultater.

Dagens medisin og Aftenposten har også omtalt saken.

les også

Finnes løsningen på kreftgåten? – Det grunnleggende problemet er hvordan kroppen vår er konstruert, sier professor

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.