Forskningsleder og overlege Åslaug Helland leder forskning på lungekreftpasienter. Hun starter nå opp igjen arbeidet med studien etter at forskningen ble satt på vent som følge av koronaepidemien.
(Foto: Kim Daniel Lindegaard, Kreftforeningen)
Opptil 40 kreftstudier ble satt på vent da koronaepidemien kom
Nå starter de sakte, men sikkert opp igjen.
Mye stoppet opp da koronaepidemien kom til Norge, blant annet flere kreftstudier ved Oslo universitetssykehus.
– Vi stoppet oppstart av nye studier da alarmen gikk 12. mars, sa klinikkleder Sigbjørn Smeland ved Kreftklinikken på Oslo universitetssykehus (OUS) til Dagens medisin i forrige uke.
Det samme har skjedd andre steder i verden. I USA melder radiokanalen NPR at hundrevis av kliniske studier blir satt på vent på grunn av koronapandemien og at det får fatale konsekvenser for håpefulle kreftpasienter. I Storbritannia har private forskningsinstitusjoner sparket ansatte og kuttet i budsjettene til kreftforskning på grunn av pandemien, ifølge Labiotech.
Men nå som det norske samfunnet åpnes opp igjen, gjør kreftstudiene det samme.
Det er godt nytt for pasientene som deltar.
Derfor ble studiene satt på vent
– Da studiene ble satt på vent, var det ingen som visste om det ville komme et stort antall pasienter til sykehuset vårt, forteller Åslaug Helland til forskning.no.
Hun er forskningsleder og overlege ved Kreftklinikken på OUS.
– Det ble lagt ned mye ressurser i å lage såkalte korona-poster på sykehusene, som kunne ta seg av eventuelle virus-syke, sier Helland.
Hun og kollegene så til Sør-Europa, der tilstandene ved sykehusene gjorde det umulig for forskerne å fortsette kliniske studier.
Derfor stoppet også de norske forskerne opp, i tilfelle de skulle oppleve lignende tilstander.
For å beskytte pasientene
– Vi stanset alle de nye studiene mest for å beskytte pasientene i en litt uoversiktlig situasjon, sier Helland.
Enkelte studier fortsatte likevel, der konsultasjoner kunne skje digitalt. Det viktigste var at pasientene skulle slippe å komme til sykehuset, ikke bare for å unngå korona-smittede der, men også for å unngå reiser med buss, tog eller trikk.
– Nå som vi ser at situasjonen er under kontroll, har vi derfor åpnet opp igjen, sier Helland.
Hva er kliniske studier?
Studiene som ble satt på vent, var først og fremst kliniske studier.
Dette er studier som går ut på å teste behandlinger på pasienter som er kreftsyke, for eksempel nye medisiner, cellegift eller immunterapi.
Flere av disse krever at pasienter må møte opp på sykehuset oftere enn vanlig.
– Hvis vi forventet at behandlingen kunne gi bivirkninger eller redusert immunforsvar, var det spesielt relevant å utsette studiene, sier Helland.
Hun forteller til Dagens medisin at mange av disse studiene inkluderer få pasienter og at de ikke vet hvor mange som kunne ha vært med i denne perioden. Kanskje 10 til 15 pasienter, anslår hun.
– Noen av pasientene som har vært aktuelle tidligere, kan eventuelt inkluderes nå, sier hun.
Studie på lungekreft ble utsatt
En av studiene som ble satt på vent, var den såkalte COMIT-studien.
Det er en studie på behandling av lungekreft, som er en relativt vanlig diagnose med en alvorlig prognose.
Det er den kreftsykdommen som tar flest liv i Norge: Nesten åtte personer får i gjennomsnitt diagnosen hver eneste dag, samtidig er det nesten seks personer som dør av lungekreft daglig, ifølge Kreftforeningen.
Forskerne bak COMIT-studien undersøker om det er mulig å kombinere strålebehandling eller cellegift med immunterapi, for å øke effekten av behandlingen.
– I denne studien skal pasientene først behandles med immunterapi og uken etter får de stereotaktisk strålebehandling mot en svulst. Deretter skal pasientene fortsette med immunterapi, forklarer Helland til Kreftforeningen.
– Her ble rekruttering av nye pasienter stoppet i en periode, men er nå satt i gang igjen, sier hun til forskning.no.
