Forskerne ved Norges Handelshøyskole har satt seg som mål å oppnå en innsparingseffekt på et par prosent.

For raffineriet på Mongstad, som har en omsetning på 3, 251 milliarder kroner (2004), vil det gi en betydelig gevinst målt i kroner og øre.

Optimering i vinden

Denne milliongevinsten skal de oppnå ved å behandle hvert delprosjekt for seg, som et eget optimeringsproblem.

Mongstad Raffineri
		Norges største raffineri, bygget på begynnelsen av 1970-tallet. Eies av selskapet Mongstad Refining, hvor Statoil sitter på 79 prosent og Shell 21 prosent. Har en kapasitet på ti millioner tonn råolje per år. Størsteparten av produksjonen går til eksport, hovedsaklig til det europeiske kontinentet. Hadde i 2004 en omsetning på 3, 251 milliarder kroner.

Mongstad-prosjektet er et samarbeid med Statoil i regi av Samfunns- og næringlivsforskning (SNF) og består av fem delprosjekter:

Avviksanalyse, lagerstyring, prissetting, produksjonsplanlegging og utvikling av en optimeringsplattform.

Kort fortalt er optimering anvendelse av matematiske og økonomiske modeller for å finne beste handlingsalternativ i en beslutningssituasjon.

Disiplinen har vært i fremvekst siden 1950-tallet, og er i dag i vinden som aldri før.

På Mongstad kartlegger forskerne de eksisterende prosedyrene, hvorvidt disse fører til ønsket måloppnåelse og hvordan de eventuelt bør endres for bedre å nå målene.

Direkte i operativ styring

- Slik det fungerer i dag, blir forventet drift og resultater anslått for en måned av gangen.

Prosjektet…
		…er et prosjekt i regi av SNF med en prosjektgruppe på sju forskere fra Institutt for foretaksøkonomi. Masterstudenter bidrar også med prosjektarbeid i form av masteroppgaver. …skal optimere hele produksjonskjeden, såkalt supply chain management. …består av fem delprosjekter: avviksanalyse, lagerstyring, prissetting, produksjonsplanlegging og utvikling av en optimeringsplattform. …skal stå ferdig i løpet av 2007 og har som målsetting å utvikle et system og metoder som vil gi en betydelig innsparingseffekt.

- Dersom noe uforutsett skulle skje, eller man av andre årsaker har behov for en korreksjon, blir det gjort manuelt på ukebasis eller direkte i den operative styringen, forklarer Mikael Rönnqvist, energiøkonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole.

På Mongstad har Statoil et kommersielt planleggingssystem til å støtte produksjonsplanleggingen. Dette systemet blir brukt av en rekke raffinerier og blir ikke betraktet som utdatert.

Imidlertid gjør den lange tidshorisonten og aktiv manuell inngripen at oljeselskapet får redusert kontinuitet og effektivitet i produksjonsprosessen.

I tillegg bruker programmet en rekke sekvenser av lineære modeller til å finne den optimale produksjonen.

I senere tid har det vist seg at produksjonsprosessen bedre lar seg beskrive med ikke-lineære modeller, og at slike modeller vil gi økt stabilitet og mer korrekt beregning av interne komponentpriser. Dette er utgangspunktet til forskerteamet fra NHH.

Effektivisere flere områder

Forskergruppen ved NHH utvikler en optimeringsplattform som muliggjør resultater med høyere kvalitet, men også nye muligheter med mer detaljert og fleksibel planlegging.

Ett av alternativene som studeres, er å dele produksjonsprosessen inn i uker snarere enn måneder. Dette innebærer at mer tid går med til planlegging, men også at man bruker mindre tid til justeringer underveis, som er desto mer kostbart.

- En slik tilnærming vil effektivisere flere områder, blant annet vil lagerstyring og prissetting bli mer dynamiske prosesser enn tidligere.

Rönnqvist forteller entusiastisk hvordan det nye programmet kan gjøre prissettingen enklere for Statoils del:

- Med vårt system, og modellene vi utvikler, kan man på salgskontoret til Statoil sette priser ut ifra mer detaljert informasjon som mottas om skyggepriser og produksjonskostnader for hver enkelt komponent fra raffineriet på Mongstad.

- Ved å utnytte den informasjonen en god og dynamisk optimeringsplattform gir, kan selskapet gjøre prissettingen mer kvalitativ og nøyaktig.