President Donald Trump planlegger å gjeninnføre et program som overfører overskuddsvåpen, kjøretøy og annet utstyr fra landets militære til statlig og lokalt politi.

Dermed blåser han nytt liv i et omstridt program som Obama la store begrensninger på i 2014.

Debatten om militarisering av det amerikanske politiet har rast i USA i kjølvannet av opptøyene i Ferguson, Missouri, i 2014. Pansrede kjøretøy og politimenn i militær oppkledning med militære våpen ble satt inn for å håndtere store protester og folkemengder, og tv-bildene fra den lille forstadsbyen kunne til tider minne om en krigssone.

Trumps beslutning om å gjeninnføre militarisering av politiet er svært kontroversiell.

Det er tidligere gjort lite forskning på om det bidrar til å redusere kriminaliteten. Men da Justisdepartementet i USA skulle utarbeide bakgrunnsmateriale for vedtaket, fant de to nye studier som har undersøkt effektene av militarisering. Det skriver Washington Post (27. august 2017).

• Les også: Hva skal til for å avsette en amerikansk president?

– Ikke veldig presist

Den ene studien som myndighetene bruker som bevis på at militarisering reduserer kriminalitet, er av NHH-forsker Evelina Gavrilova-Zoutman og Vincenzo Bove fra University of Warwick.

Gavrilova-Zoutman er forsker ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH. Og hun er ikke imponert over måten Trump-administrasjonen bruker studiene på og mener det er misbruk av forskning.

– Dette er ikke veldig presist, sier Gavrilova-Zoutman.

Flere amerikanske medier har fulgt opp historien om bruk av studiene, blant annet i Wall Street Journal og The Economist.

I studien fant forskerne en nedgang i det de kaller påvirkelig kriminalitet. De som lar seg avskrekke av politiets synlighet, som følge av overføringene. Antall ran, overfall, tyveri og biltyveri synker som følge av utstyret som overføres, mens antallet mord endres ikke.

• Les også: Verdenskjent økonom: - Vi har ikke et fungerende demokrati i USA

Ikke våpen som bidrar

Totalt gikk den gjennomsnittlige krim-raten ned 0,24 prosent som følge av overføringene i den perioden forskerne observerte. Men det er ikke våpen som gir utslaget.

– Kategorien våpen, som inneholder skytevåpen, ammunisjon og sprengstoff har til sammen ingen signifikant effekt på kriminaliteten, sier hun.

Den positive effekten av militariseringen kan i stor grad forklares med at lokalt politi har manglet mye av utstyret som har kommet fra militære overskuddslagre, ikke at de får tilgang på tyngre skyts, mener forskerne.

Overføringene av ulike typer utstyr gjør at politifolk kan gjøre jobben bedre, enklere og raskere.

• Les også: – Trump har to mulige klimautveier

Rammer tillitsforholdet

Hun mener det militæret utstyret gir politiet muligheten til å fremstå som mektigere ovenfor sivilbefolkningen, noe som kan virke avskrekke på potensielle lovbrytere. Dette, mener Gavrilova-Zoutman, støttes av at det er den påvirkelige kriminaliteten som går ned, slik som ran og tyveri, mens antallet mord ikke påvirkes.

Gavrilova-Zoutman mener den avskrekkende effekten ikke er uproblematisk.

– Ferguson viser at en ikke bare skremmer de kriminelle, men også innbyggerne de skal beskytte. Dette kan skape en større distanse mellom politiet og befolkningen, som kan ramme tillitsforholdet.

• Les også: Mener Kina har mest økonomisk makt i verden

R​​​​​​referanse:

Evelina Gavrilova-Zoutman og Vincenzo Bove: Police Officer on the Frontline or a Soldier? The Effect of Police Militarization on Crime. American Economic Journal: Economic Policy. August 2017. DOI: 10.1257/pol.20150478.