Måling av fattig og rik

Forsker Ingvild Almås ved Norges Handelshøyskole mener man får et mer korrekt bilde av globale forskjeller ved å spørre hva husholdningene har kjøpt, spist eller dyrket.

Almås har i sitt forskningarbeid sett at dagens målemetoder gir svært ulike svar på forskjellene mellom fattige og rike land.

Derfor argumenterer hun for en ny type måling som kan gir et riktigere bilde av ulikhet mellom fattige og rike land og gi svar på om fattige land har blitt fattigere eller om det har skjedd en tilnærming mellom fattige og rike land.

– Si meg hvor mye penger du bruker på mat, så skal jeg si hvor mye du tjener, spissformulerer Almås sin metode.

Engels lov

Almås tar utgangspunkt i Ernst Engel (1821–1896) sin lov om at andelen av et husholdningsbudsjett som brukes til mat, minker når inntekten vokser.

Jo fattigere en husholdning er, desto større del av inntekten må den bruke på det absolutt nødvendigste for å overleve.

– Jo rikere du blir, jo mindre andel av pengene bruker du på mat. Dette er systematisk, og det gjelder både i rike og fattige land. Alle undersøkelser viser at matvarene utgjør en stadig synkende andel av samlet forbruk når inntekten stiger, sier Almås.

Kan beregne inntekt

Ifølge Almås er gjennomsnittlig budsjettandel for mat i USA 18 prosent, mens den i utviklingsland ligger over 50 prosent. 

Når en vet hvor stor del av husholdningsbudsjettet som går til matforbruk, kan forskerne finne husholdningens inntekt. Den gjennomsnittlige budsjettandelen i et land vil vise nasjonens inntekt.

Dette er sammenhenger som lar seg sammenlikne på tvers av landegrenser og over tid. Dermed kan en også komme nærmere et svar på om forskjellene mellom fattige og rike land blir større eller mindre.

– Problemet med de metodene vi benytter i dag, er at vi ikke finner svar på om forskjellene mellom de fattigste i verden har blitt større eller mindre i en tid med globalisering. Vi vet ikke om globaliseringen er bra for de fattigste, sier Almås.

Almås mener forskere må se nærmere på målemetodene, finne feilene og gjøre metodene bedre.

-  I undersøkelsene av ulikhet på verdensbasis får man veldig ulike resultater med ulike metoder.

Dramatiske forskjeller

– For eksempel er det slik at hvis man baserer sammenligninger på såkalte valutakursbaserte mål, vil man konkludere med at ulikheten mellom landene har økt de siste tiårene, mens hvis man bruker de kjøpekraftjusterte målene, vil man konkludere med at ulikhetene mellom landene har minket, forklarer Almås.

Målingen Almås bruker, viser at det er store feil i begge disse metodene.

– Vi vet dermed ikke om ulikheten mellom landene har minket eller økt, avslutter Almås.

Mer informasjon:

Ingvild Almås jobber ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole. På konferansen World Social Science Forum i mai ga hun forelesningen International income inequality: Measuring PPP bias by estimating Engel curves for food.

Powered by Labrador CMS