Krise rammer næringer ulikt

Økonomisk nedgang og kredittkriser rammer forskjellige næringer og bedrifter ulikt. Hva vet vi om egentlig om årsakene til ulikhetene? 

Alle markedsøkonomier opplever tidvis tilbakegang.

Ofte går reduksjonen i etterspørsel hånd i hånd med vansker i finansmarkedene.

Bedrifter får redusert tilgang til kreditt, samtidig som profitten, og dermed egenfinansieringsevnen, synker.

Store forskjeller

– Slike hendelser har på kort sikt en bred negativ effekt på økonomien. Hvordan og hvor hardt ulike næringer blir rammet varierer likevel kraftig.

Det sier førsteamanuensis Lasse Lien ved Norges Handelshøyskole.

Lien har oppsummert eksisterende kunnskap om hvordan og hvorfor ulike næringer opplever resesjoner ulikt.

– To viktige spørsmål i denne sammenhengen er hvorfor etterspørselen er mer konjunkturfølsom i noen bransjer enn i andre, og hvorfor et gitt etterspørselsfall gir ulike utslag i ulike næringer.

Produktivitet

Lien har også sett nærmere på hvordan økonomiske nedgangstider påvirker produktivitet.

– Produktivitetseffekter er viktige. Skal det komme noe godt ut av resesjoner må det være at de utløser en heving av produktiviteten på lengre sikt.

– Produktiviteten går opp i oppgangstider og ned i nedgangstider. Hovedårsaken er at økonomiske nedgangstider fører til at utnyttelsen av både kapital- og arbeidskraft synker, forklarer Lien.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Vi vet en god del om hva som avgjør hvor store de kortsiktige effektene blir. Dessverre, mener Lien, vet vi lite om hvordan de langsiktige effektene på produktiviteten varierer over næringer med ulike egenskaper.

– Noen økonomer mener økonomisk nedgang er fullstendig bortkastet. Andre mener det er helt avgjørende for langsiktig produktivitetsvekst.

– Det finnes modeller og mekanismer som støtter både positive og negative langsiktige effekter av resesjon, og det kan godt være element av sannhet i samtlige, sier Lien.

Bedre modeller

Ifølge Lien er mye av kunnskapen vi har om variasjoner i ulike bransjers reaksjoner på resesjoner og kredittskvis et slags biprodukt av annen forskning.

– Svært få forskere har vært opptatt av emnet i seg selv. Makroøkonomer er stort sett interessert i kunnskaper om økonomien som helhet, og ikke variasjoner mellom næringer innad i økonomien, sier Lien.

Førsteamanuensis ved NHH, Lasse Lien.
Førsteamanuensis ved NHH, Lasse Lien.

For å lage bedre modeller av helheten har makroøkonomer generert viktig kunnskap om variasjoner mellom næringer, forteller NHH-forskeren.

Andre viktige bidrag kommer fra finans, men også her er man egentlig opptatt av noe annet, spesielt hva resesjoner kan lære oss om bedrifters valg av kapitalstruktur og konsekvensene av kapitalstruktur for bedrifters atferd.

Pinefullt lang tid

Næringsøkonomer har også gitt vesentlige bidrag, men innsikten er i begrenset grad generert ved at man teoretisk eller empirisk har fokusert på resesjoner.

– Mitt eget fag, strategi, er overraskende nok nesten tomt hva angår kunnskap om resesjoner og konjunkturer, sier han.

Uansett er kunnskapen så spredd og indirekte, mener forskeren, at det kan være nyttig med en oppsummering.

Å skaffe seg vesentlig ny kunnskap raskt vil kreve full oppmerksomhet om tematikken fra forskere som ønsker å forklare og predikere variasjoner i ulike næringers respons på resesjoner.

– Å vente på biprodukter fra andre forskningsagendaer vil ta pinefullt lang tid. Kanskje kan finanskrisen stimulerer til slik interesse, sier Lien.

Referanse:

Lien: Recessions Across Industries: A Survey, SNF Working Paper No 16/10.

Powered by Labrador CMS