Brennemerket etter ledighet

Unge blir brennemerket etter å ha vært arbeidsledige. Jo yngre de er, dess større sannsynlighet er det for at de vil stå uten jobb senere. Noen faller ut av arbeidsmarkedet for godt.

Publisert

– Tidlig arbeidsmarkedshistorie viser seg å være avgjørende for senere suksess i yrkeslivet, og dette mener jeg kan brukes som støtte for betydelig innsats rettet mot unge, sier professor Øivind Anti Nilsen ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Sammen med doktorgradsstudent Katrine Holm Reiso har han forsket på langtidseffekter av å ha opplevd ledighet.

Nilsen og Reiso bruker begrepet scarring effects, eller brennemerking på norsk.

– Jeg synes brennemerking er en god beskrivelse. Dette er noe som ikke forsvinner, men hefter ved deg over tid, sier Reiso.

Brennemerking er den langtidseffekten som arbeidsledighet i seg selv har på framtidige muligheter på arbeidsmarkedet.

Merket i mange år

Studien viser at yngre arbeidstakere kan bli hardt rammet etter en periode med arbeidsledighet. Sannsynligheten for at de vil bli ledige flere ganger eller falle ut av arbeidsmarkedet, er større enn for dem som aldri har opplevd å være ledig.

Og det er ingen observerbare forskjeller mellom gruppene.

Alle har fullført utdannelse og vært i jobb i minimum to år. Bare det å ha opplevd ledighet fører til at personer blir merket mange år fram i tid.

– Når en ung person har vært uten jobb en periode, gir det et sterkere signal om kvalifikasjonene og evnene hos dem enn hos eldre, og hvis dette forårsaker en permanent utgang fra arbeidsmarkedet, er det langt mer alvorlig. De har hele sin yrkeskarriere foran seg, sier Reiso.

Velferdsordning og seleksjon

Det norske arbeidsmarkedet er interessant av flere grunner, mener forskerne ved institutt for samfunnsøkonomi, ikke minst på grunn av lav ledighet og gode velferdsordninger.

– Derfor kunne en tenke seg at brennemerkingseffektene skulle være tydelige, sier Nilsen.

– Hvis du er én av relativt få som går ledig, ville det kunne gi et sterkt signal hos arbeidstaker om deg og dine evner, sammenliknet med hvis svært mange var uten jobb. Dessuten har Norge velferdsordninger som kan føre til lengre tid som arbeidsledig og en negativ seleksjon til uførepensjon.

Forskerne mener det ligger en viss grad av statsavhengighet i ledighetshistoriene.

30 000 opplevde ledighet

Utvalget i studien er basert på data trukket fra SSB og består av flere hundre tusen norske innbyggere som var i arbeid i perioden fra 1990 til 1998.

Fordi forskerne var interessert i brennemerking tidlig i karrieren, begrenset de utvalget til individer som avsluttet utdannelsen fra noen få år før perioden med ledighet inntraff. Alle hadde jobbet i minimum to år.

De hadde dermed krav på dagpenger, noe som gjør det økonomisk fordelaktig å registrere seg hos NAV når de mister jobben.

En kontrollgruppe som ikke opplevde ledighet på nittitallet, men som var lik med hensyn til observerbare forhold som alder, utdannelse, inntekt, kjønn, født i eller utenfor Skandinavia og arbeid i ulike typer næringer, gjorde at forskerne fikk et tydelig bilde av hva ledighet i seg selv kan ha å si for framtidig status i yrkeslivet.

Det var total 356 000 mennesker i kontrollgruppen, som ikke var arbeidsledig. I utvalget var det nærmere 30 000 personer som hadde en periode med arbeidsledighet i løpet av disse årene.

Forskerne har sammenliknet de to gruppene hvert år i ti år etter at hendelsen med ledighet inntraff. Enten er de da ansatt, arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken.

Tydelig ti år etter

– Året etter en periode med ledighet er mange av personene fremdeles uten jobb, utdyper Reiso.

(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)

Etter fem år er sannsynligheten for å være arbeidsledig på 17,2 prosent. Det er betydelig høyere enn for kontrollgruppen, som ligger på 7,8 prosent.

– Den negative effekten avtar over tid, men selv ti år etter at personene har vært uten jobb, er brennemerkingen tydelig, sier Nilsen.

De to samfunnsøkonomene mener ledighet i seg selv brennemerker personer som har vært arbeidsledige, og at flere uobserverbare forhold ligger bak.

Egenskaper hos individet

– Det kan være egenskaper hos individet som gjør at de opplever gjentatt ledighet. Det kan foregå en seleksjon, og det er gjerne ikke tilfeldig hvem som faktisk ikke kommer seg i jobb igjen, sier de.

Dette er noe forskerne diskuterer innledningsvis i artikkelen. Noen individer lærer å leve med ledighet.

– De har prøvd og funnet at det går, det er sosialt akseptabelt i enkelte miljøer, og noen venner seg til ikke å stå opp på morgenen. I denne læringsprosessen utvikler individet andre sosiale holdninger til det å gå ledig, sier Nilsen.

Professor Øivind Anti Nilsen. (Foto: Helge Skodvin)
Professor Øivind Anti Nilsen. (Foto: Helge Skodvin)

Arbeidsgiver

– Det ligger i begrepet brennemerking at det er synlig at det har skjedd noe. Det kan skyldes både egenskaper hos individet og negative signaleffekter overfor potensielle nye arbeidsgivere.

– Det er begge sider. Uansett får det personlige og samfunnsmessige konsekvenser. Kostnaden etter en periode med ledighet kan bli svært høy, sier Reiso.

Nilsen mener det er tendenser som tyder på at velferdsordningene i Norge er under press, og viser til veksten i uførhet blant unge, spesielt unge menn.

Dette blir gjerne tilskrevet utdanningssystemet vi har i dag, at skolen er dårlig tilpasset guttene og mer tilpasset feminine verdier, mener han.

– Samtidig har vi en godt utbygd velferdsstat med sjenerøse kompensasjonsordninger. Du skal kunne leve på trygd. Det er de aller fleste helt enige om.

Katrine Holm Reiso. (Foto: Helge Skodvin)
Katrine Holm Reiso. (Foto: Helge Skodvin)

– Men vi begynner å se at det kanskje har gått for langt. Trygdeordningene utfordres når det å leve på trygd hindrer deg i å gjøre en sterk nok innsats for faktisk å komme deg i lønnet arbeid, sier Nilsen.

«Nave» ett år

I vår har NRK fortalt om ungdommer som sier at de vil «nave» et år. Elever i ungdomsskolen og i videregående vurderer å ta fri fra skolen og forventer å motta støtte fra NAV.

Denne gruppen er ikke arbeidsledig og er dermed ikke en del av utvalget til de to NHH-forskerne, men Nilsen tror denne type friår basert på en offentlig støtteordning kan slå negativt ut, også på lengre sikt.

– Det kan være en farlig strategi. Jeg ville vært ytterst forsiktig med å «nave», på grunn av langtidsvirkningene. Det sender et signal til potensielle arbeidsgivere.

– De vil spørre seg hva søkeren har gjort det året, og vil gjerne tenke at vedkommende ligget i sengen hele formiddagen, spilt dataspilt og bare drevet dank. Da kan det bli et dyrt friår.

Svekket selvjustis

– Når velferdsordninger har eksistert en periode, blir selvjustisen noe svekket. Tiltakene var rettet mot bestemte grupper, men etter hvert ser det ut til at andre ønsker å benytte seg av dem når de først er der.

– Det er en fare når folk som ikke var tiltenkt, bruker dem, mener Nilsen.

Avslutningsvis påpeker Reiso og Nilsen at resultatene med all tydelighet viser at tidlig arbeidsmarkedshistorie viser seg å være avgjørende for senere suksess i yrkeskarrieren.

– Disse funnene kan brukes som støtte for en betydelig offentlig satsing rettet mot unge personer, sier Nilsen.

Referanse:

Reiso & Nilsen: Scarring effect of unemployment, Discussion Papers, 26/2011, Norges Handelshøyskole.