- Roboter trenger regulering

Lynrask aksjehandel med aksjeroboter øker kraftig i omfang rundt om på verdens børser. Finansprofessor mener man bør vurdere de samfunnsøkonomiske kostnadene av et millisekund.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

For det er millisekundene det står om. Høyfrekvenshandel, populært kalt aksjeroboter, er børsens Formel 1-øvelse.

Her er det hurtighet, og den beste teknologien som kan kjøpes for penger, som gjelder.

– Aksjeroboter i seg selv er ikke noe nytt. De har vært brukt i årevis for å utføre rutinepregede oppgaver som maskiner kan gjøre mer effektivt enn mennesker.

– Det nye ligger i hastigheten, som de siste par årene har økt kraftig, forklarer Terje Lensberg, professor i finans ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Lensberg forsker på utvikling av adferd i finansmarkeder og har selv drevet med algoritmehandel, et annet synonym for aksjeroboter, for Oljefondet og Storebrand.

Manipulasjon eller tåkelegging?

I vår har finanspressen skrevet mye om høyfrekvenshandel, både om hvordan aksjeroboter «herjer» på Oslo Børs, og om hvordan de driver med markedsmanipulasjon.

– Å tåkelegge hva man driver med, er ikke det samme som å manipulere markedet, kommenterer Lensberg.

Det har kommet kritikk mot hvordan den nye typen aksjeroboter legger inn kjøps- og salgsordre for så å trekke dem så raskt tilbake at markedsaktørene ikke oppfatter hva som skjer.

På en vanlig handledag kan så mye som 50 prosent av alle ordrer være trukket tilbake på under ett sekund, uten at en eneste handel har funnet sted.

– Et motiv kan være å manipulere, men det kan like gjerne være en strategi for å beskytte seg mot aktører i markedet som vil utnytte at man forsøker å handle store volum.

Ved å trekke en ordre raskt tilbake får ikke slike aktører tid til å utnytte posisjonen, forklarer finansprofessoren, som mener man må akseptere at investorer ønsker å beskytte seg mot å bli lurt i markedet.

Truet forretningsmodell

Lensberg mener debatten omkring aksjeroboter bærer preg av at det er de som får sin forretningsmodell truet, som får hovedfokuset. Han savner en mer nyansert debatt og ser både fordeler og ulemper med høyfrekvenshandel.

Mindre feilprising i aksjemarkedet, siden aksjerobotene raskt vil utnytte dette, og økt likviditet er to mulige fordeler ved denne typen aksjehandel.

– Men det trengs mye mer forskning før vi fullt ut kan forstå konsekvensene av dette, presiserer Lensberg.

Lynraske aksjeroboter er altså god forretning for dem som driver med slikt, men hva som er effekten for markedet som helhet, er mer usikkert.

Enorme ressursbruk

Terje Lensberg. (Foto: Helge Skodvin)
Terje Lensberg. (Foto: Helge Skodvin)

– Det man kan spørre seg om, er hvor samfunnsøkonomisk lønnsomt det er å bruke så mye penger på å kunne handle bare en brøkdel av et sekund raskere.

– Er fordelene store nok til å oppveie kostnadene av den enorme ressursbruken? spør Lensberg, før han legger til:

– Rent intuitivt tror jeg svaret på dette er nei. Jeg mener fokuset på hastighet kan ha gått for langt.

I kjølvannet av den økende høyfrekvenshandelen har viktige spørsmål om regulering kommet på banen. For aksjeroboter som kriger om millisekunder, har ikke tid til å gå omveien om aksjemeglerne, de har direktelinjer rett inn i markedet.

Det skaper bekymring hos regulatorene, både sentralt i EU og i Norge. I 2014 kommer EU med et nytt regelverk knyttet til aksjehandel i Europa, noe som kan sette en stopper for robothandel.

Kontrollmekanisme

– Ved ikke å handle gjennom aksjemeglere mister man en viktig kontrollmekanisme. Det blir vanskelig å vite om de som legger inn ordrene, har nok egenkapital til å faktisk kunne handle, forklarer Lensberg.

Et annet problem professoren skisserer, er at hastigheten kan bli for høy, også for dem som kontrollerer og drifter aksjerobotene.

– En algoritme kan ikke skifte mening, og dersom de som passer på robotene, ikke følger godt nok med, kan både kjøper og selger oppleve store tap. Det er potensial for stor ustabilitet her, mener NHH-professoren.

Et mulig tiltak for å unngå slike problemer er å teste aksjerobotene før de slippes løs på markedet. Men testingen tar tid, og det som er en god aksjerobot denne uken, er kanskje ikke fullt så god neste uke.

Ny kompetanse

Etter at meglerhusene begynte å ta i bruk kraftige datamaskiner og mer teknologi i aksjehandelen, har også ny kompetanse funnet veien inn i finansverdenen. IT-ingeniører, matematikere og fysikere jobber nå i team med økonomer for å utvikle raskere og smartere algoritmer.

Sammen med dereguleringen av finansmarkedene, noe som åpnet for at samme verdipapir kan handles på flere børser, har dette skapt gode vekstforhold for høyfrekvenshandel.

– De fleste dataprogram og algoritmer har «bugs». Å gi dem direkte tilgang til markedene uten noen form for regulering kan derfor være svært uheldig, forklarer finansprofessoren.

Det snakkes om å tildele konsesjoner til enkeltaktører som får lov til å drive med algoritmehandel, men Lensberg er ikke sikker på hvorvidt dette vil være en effektiv løsning.

– Det krever fremdeles at vi må stole på at de som får konsesjon, klarer å følge sine egne kontrollrutiner, sier Lensberg.

Ønsker regulering, tross ulike incentiver

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Thomas Garnes og Ole André Knutli er i ferd med å fullføre en mastergrad i finansiell økonomi ved NHH. I en felles masteroppgave ser de på ulike markedsaktørers holdninger til den nye trenden innenfor aksjehandel.

– Vi registrerer mange forskjellig svar når det gjelder hvordan regulatorer, investorer og børsen stiller seg til effektene av høyfrekvenshandel. Det er absolutt ikke bare negative holdninger til aksjeroboter innad i bransjen, slik man gjerne får inntrykk av gjennom media, mener de to.

I den kvalitative studien har de professor Lensberg som veileder, og de har blant annet intervjuet sentrale Oslo Børs, Nordnet, Finanstilsynet, Folketrygdfondet og noen av Norges fremste eksperter i akademia.

Forvirret av robotene

– Vi ser at det er mange ulike incentiver ute og går. De små aksjesparerne, for eksempel de som plasserer i aksjer gjennom Nordnet, blir gjerne forvirret av aksjerobotene, mens Oslo Børs tjener penger på alle transaksjonene og har derfor mindre imot utviklingen, forklarer Garnes.

Selv om man strides om hvorvidt lynrask aksjehandel er ønskelig, er det en viss enighet om behovet for regulering.

– Det vurderes flere ulike måter å regulere robotene. Det snakkes om å sette en minimumstid for å legge inn og trekke ordre, og bøter ved å trekke store ordrer tilbake. De vi har snakket med, har lite tro på disse metodene, sier Knutli.

Overnasjonalt organ

Selv mener de forslaget om et overnasjonalt organ som kan overvåke aktiviteten på de ulike børsene, vil være en god start på reguleringsarbeidet.

– Slik det er i dag, er det ingen som har det fulle bildet av situasjonen. Det eneste som er helt sikkert, er at aksjeroboter og høyhastighetshandel har kommet for å bli.