Økonomiske kriser lar seg ikke varsle

Det er ikke spesielt bekymringsfullt at økonomiske kriser ikke lar seg varsle, mener økonomiprofessor. Det ligger nemlig i finanskrisers natur at de kommer overraskende.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Hver gang det kommer en krise, skjønner alle at økonomene kommer til å få juling, sier professor Erik Ø. Sørensen ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Fortidens kriser er et lite, men legitimt forskningsfelt, men heller ikke spesialistene ser det som spesielt bekymringsfullt at krisene ikke lar seg varsle, mener Sørensen.

– Tvert imot, det blir nærmest sett på som en seier for faget, for vi mener det ligger i finanskrisers natur at de kommer overraskende, sier Sørensen.

Fornøyd med situasjonen

At økonomer er ute av stand til å varsle finanskriser, valutakurser, boligpriser og flere andre fenomener som mange er opptatt av, bekymrer økonomer i svært liten grad, mener han.

– Det finnes nok de som mener den siste tidens kriser burde få faget til å gå i seg selv, men økonomer flest er fornøyd med situasjonen.

Professor Erik Ø. Sørensen ved NHH. (Foto: Hallvard Lyssand)
Professor Erik Ø. Sørensen ved NHH. (Foto: Hallvard Lyssand)

– Tror du dette virker provoserende?

– Hver gang det kommer en krise, så skjønner alle at nå kommer økonomene til å få juling. I debatter nasjonalt og internasjonalt kommer «eksperter» ut av skapet med pussige teorier som de nå kan hevde er styrket. Og hver gang blir det litt mer oppmerksomhet mot disse pussige avvikene i media.

The Choice Lab

Men, sier Sørensen, slike utspill blir i liten grad gjenstand for oppmerksomhet på konferanser, workshops eller i artikler i velrenommerte fagtidsskrifter. Like ofte som «ekspertene» uttaler seg, kommer det også avisartikler med kritikk om hvordan det kan ha seg at noen tok så feil.

– En del økonomer har et sterkere nærvær i media enn i tidsskrifter og fagmiljø.

Professoren er forsker ved senteret The Choice Lab ved NHH, der han og kollegene studerer hvordan mennesker tar økonomiske og moralske valg, og på hvilken måte myndigheter, selskaper og organisasjoner kan bruke kunnskap fra denne forskningen til å forstå og bedre deres egen beslutningstaking.

Personlig

– Lærer ikke økonomer av sine feil?

– Jo, det gjør de, tror jeg. Folk har generelt litt vanskelig for å lære av egne feil, men jeg tror ikke økonomer er dårligere til det enn andre. Men det er de færreste som opplever at de personlig har gjort feil i forbindelse med finanskrisen.

– Hvorfor er ikke flere økonomer mer opptatt av kriser?

– Tatt i betrakting hvor raskt finansmarkeder opererer og informasjon flyter, så er jeg ikke sikker på at vi har så mange flere eller hyppigere finanskriser enn tidligere. Det jeg sier er at ingen kan slå fast når det kommer en finanskrise.

– Det betyr ikke at det er umulig å stenge ned noen potensielle kriser gjennom kompetente tiltak, men det er få som vet det, om noen.

Den verste støyen

– Økonomer er ikke fornøyd med at ledighetene vokser over store deler av verden eller at folk ikke klarer å betale regningene sine.

– Men tilstanden i økonomifaget er vi ganske godt fornøyd med. De fleste oppfatter ikke at varsling om kriser griper inn i deres faglige hverdag.

– Du er streng med hva du selv uttaler deg om?

– Det er økonomer som synes at nesten hva som helst vi kan spekulere om er bedre enn det en risikerer inkompetente synsere kan få oppmerksomhet mot. Jeg synes vi bør ha litt større tillit til at folk er intelligente og kan sortere ut den verste støyen selv.

– Så, ingen grunn til bekymring?

– Vi ville vært mer bekymret dersom det ikke var mulig å predikere utfall i enkle situasjoner, hvor det er lett å identifisere aktørene og deres interesser, sier Sørensen.

Avvik fra standardmodellen

To av eksemplene han nevner er bompenger og ledighetstrygd.

– Bompenger gjør at veiene blir mindre brukt. Når myndighetene sikrer ledighetstrygd, er de ledige villige til å lete lenger etter gode jobber. Dette er enkle, men robuste prediksjoner tett knyttet til forutsetninger vi gjør om motivasjon og rasjonalitet.

I The Choice Lab jobber forskerne med kontrollerte eksperimenter, hvor de ser på atferd i situasjoner hvor forskerne kontrollerer finansielle insentiver.

– De har etter hvert slått fast et stort antall avvik fra standardmodellen. Nå vet vi for eksempel at folk er villige til å dele ressurser selv med helt anonyme og fremmede andre, og de er opptatt av at det skjer på en rettferdig måte som respekterer relativ innsats.

Et annet alvor

Derfor, mener han, er det ikke riktig å si at økonomifaget nekter å lære av avslørte feil.

– Vår grunnleggende forståelse av individuell atferd i endring. Det har en rekke eksperimenter i økonomiforskningen de senere årene vist.

Sørensen mener at økonomenes manglende evne til å varsle finanskriser stort sett er et problem i den offentlige debatten, heller enn i økonomifaget.

– Den nye kunnskapen om individuell motivasjon blir tatt imot med et annet alvor, sier forskeren.