I fjor var oljeinvesteringene rekordhøye, og årene forut var også preget av kraftig vekst.

Bare i løpet av perioden 2007 til 2013 fikk Norge mellom 30 000 og 35 000 nye ansatte i den spesialiserte leverandørindustrien til petroleumsvirksomhet. Dette var en økning på rundt 35 prosent.

I samme periode økte sysselsettingen med rundt 5000 i oljeselskapene.

Ved inngangen til 2013 var dermed rundt 153 000 personer engasjert i aktiviteter knyttet til markedet for utvinning av olje og gass.

– Dette var en høy vekstrate, og mange regioner opplevde en positiv vekst i antall arbeidsplasser i petroleumsrelatert virksomhet, sier Eirik Vatne, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.

Men nå venter en nedgang i oljeinvesteringene. Allerede i september varslet blant annet oljeserviceselskapet Bilfinger Industrier at de kommer til å si opp 592 ansatte i løpet av året. Bergen og Stavanger blir hardest rammet.

Farlig

Stavanger–Sandnes-regionen har lenge vært et dominerende område for næringsaktivitet rundt olje- og gassutvinning til havs.

– Regionen har vokst hurtig og har klart å få frem mange nyskapende foretak som har bistått oljeselskapene med kompetanse, kapasitet og produkter på svært mange felt.

Likevel, mener Vatne, ligger det en risiko nettopp her.

– Regionen er samtidig i ferd med å få en næringsstruktur som er farlig avhengig av utviklingen i én næring. Arbeids- og boligmarked makter ikke å ta unna for etterspørselspresset som ble skapt av økt aktivitet.

En av flere forklaringer bak Bergens-regionens ekspansjon i den foregående vekstperioden, er etterspørselspresset i Stavanger–Sandnes-regionen, og en påfølgende utflytting av arbeidsplasser derifra, mener Vatne.

Dette var noe professoren jobbet med da han skrev rapporten Den spesialiserte leverandørindustrien til petroleumsvirksomhet. Omfang og geografisk utbredelse i Norge, som ble overlevert til Olje- og energidepartementet våren 2013.

I dag, presiserer Eirik Vatne, ser bildet helt annerledes ut.

Større aktivitet i nord

Stavanger–Sandnes-regionen er fortsatt det ubestridte sentrum for olje og gassnæringen i Norge, men har over tid mistet sin absolutt dominerende posisjon, til tross for mange nye arbeidsplasser også her.

– Dette henger sammen med forskyvningene av aktivitetene nordover og at driftsnære funksjoner både i oljeselskap og i leverandørindustrien dermed ekspanderer i disse regionene, sier Vatne.

Andre regioner har også vokst gjennom eksport av utstyr og tjenester.

Nedgang i investeringer

Den hurtige veksten næringen har vært gjennom de siste årene, har ført med seg større kompleksitet i prosjektene, større innslag av innovasjoner, men også en kraftig kostnadsøkning som nå truer oljeselskapenes lønnsomhet og krav til kapitalavkastning.

– Samtidig er forventingene til stadig økende olje- og gasspriser sterkt svekket, sier Vatne.

Derfor blir nå investeringer utsatt og det fremmes krav om standardisering og forenkling av vedlikehold og nybygg.

– Markedet ekspanderer ikke lenger. Tiden er inne for rasjonalisering, forenkling og kostnadskutt og dermed også til en viss nedjustering av aktivitetsnivået og i noen tilfeller nedbemanning.

Opp- og nedbygging vanlig

I utgangspunktet er ikke dette dramatisk, ifølge Vatne. I olje- og gassektoren er det vanlig med sykliske bevegelser i aktvitetsnivået.

– Dels skyldes dette investeringenes kopling til bygging av nye installasjoner som er prosjektbaserte og krever opp- og nedbygging av prosjektorganisasjoner.

Dessuten vil langsiktige svingninger i olje- og gasspriser være avgjørende for hvor og når oljeselskapene vil lete etter nye ressurser og hvilke ressurskilder som vil være lønnsomme å bygge ut.

Oppsigelser og nedbemanninger

Mer dramatisk er det i markedet for vedlikehold og ombygginger. Dette markedet er primært knyttet til produksjonsaktiviteten på norsk sokkel og har over tid vært under vedvarende vekst.

De store organisasjonene for vedlikehold og ombygginger er lokalisert i Stavanger–Sandnes- og Bergens-regionen, men med store innslag av offshoreansatte som kan være bosatt i andre regioner.

– Det er også her vi nå hører mest om oppsigelser og nedbemanninger, forteller forskeren.

Både investerings- og aktivitetsnivået er fortsatt høyt på norsk sokkel sett i forhold til for få år siden, og Vatne mener vi ikke står foran noen krise.

– En viss nedtrapping og stabilisering fra et svært høyt aktivitetsnivå, er sannsynligvis viktig for å få kontroll med en vedvarende kostnadsøkning som på sikt vil utkonkurrere norske foretak og føre til utstrakt utflytting av aktiviteter, sier Eirik Vatne.

Høyest mulig avkastning

Spesialisering og klyngedannelser preger næringen.

Selv om deler av Rogaland er i en utsatt posisjon, mener Vatne at regionale konsentrasjoner av spesialisert virksomhet er en forutsetning for at aktivitetene på norsk sokkel kan drives på en kostnadseffektiv måte, og for at nyskapende aktivitet kan gi muligheter i internasjonale markeder.

– En effektiv regional arbeidsdeling sørger også for at avkastningen av petroleumsformuen i havet blir høyest mulig for staten, og dermed gjør det mulig med investeringer i infrastruktur, barnehagedekning, helsetilbud og pensjonsforpliktelser landet rundt.