Husene er spesialbygd for formålet og står i et steinbrudd i Våler. Elever på Bygg- og anleggsteknikk på Solør videregående skole boret, ladet og sprengte til husene viste sprekker.

– Hovedspørsmålet vi skal undersøke er hvor kraftige vibrasjoner en bygning tåler før det faktisk oppstår skader, forteller Karin Norén-Cosgriff, som er fagansvarlig for vibrasjoner og jordskjelv på NGI.

Grenseverdiene som benyttes i dag baserer seg i stor grad på forskning fra 1950- og 60-tallet. Nyere erfaring viser at det nesten aldri oppstår sprengningsskader som kan knyttes til vibrasjoner, selv ved store overskridelser av grenseverdiene. De aller fleste skadene skyldes sprut eller forskyvning og løft av berget mellom sprengningssted og byggverk. Derfor ønsker aktørene i bransjen å teste ut skadegrensene under kontrollerbare forhold.

For fire år siden ble det utgitt en revidert utgave av "NS 8141 Vibrasjoner og støt", der det ble gjort store endringer. For å gjøre grenseverdiene uavhengig av fundamenteringsforhold og avstand ble det innført såkalt frekvensveid måling. I praksis viste det seg vanskelig å få dette til å fungere etter hensikten, og diskusjonen om grenseverdier ble aktualisert. Den delen av standarden som omhandler virkning av vibrasjoner fra sprengning på byggverk, ble etter ønske fra bransjen trukket tilbake i 2016.

Les hele saken på nettsidene til NGI.