No aukar kunnskapen om norske landformar skapt av is og vatn frå siste istid. Forskarar saumfer utvalde område for å skjøna naturen vår enno betre.

– Landformar er ein viktig del av naturen med stor økologisk verd, og eit av temaa i ein omfattande framstilling av alle naturtypar i Noreg. Då er det sjølvsagt òg viktig å sørge for ei god kartlegging, seier forskar Marianne Christoffersen ved Noregs geologiske undersøking (NGU).

Saman med NGU-kollegaene Astrid Lyså, Ola Fredin og prosjektleiar Eiliv Larsen, har Christoffersen i år gjort feltarbeid på oppdrag frå Artsdatabanken i kommunane Farsund, Røros og Tydal. Dei har laserbilete frå fly kor vegetasjonen er skrelt vekk frå bileta, der landformane visast godt. Seinare sjekkar forskarane det dei er usikre på ute i felt, mellom anna ved hjelp av dronar.

Forskarane ser også på tilstanden til dei 28 raudlista landformane, som grotter, brear, elvesletter og jordpyramidar. Desse er vurdert ut ifrå om dei er sårbare, har kjende truslar knytt til seg eller om dei er sjeldne. Sårbarheita har gjerne samanheng med turisme, vassdragsregulering, klimaendringar, eller bygging av infrastruktur.

Les meir og sjå fleire landformar på nettsidene til Norges geologiske undersøkelse

En notis fra Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg denne artikkelen fra Norges geologiske undersøkelse?

Isen i Arktis regulerer metanutslipp fra havbunnen