- Dette representerer et verst tenkelig mulig tilfelle. Resultatene er utvilsomt dramatiske.

Det fastslår forskerne Iain Henderson ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Carl B. Harbitz ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

- Det er likevel svært lite sannsynlig at hele fjellpartiet vil falle ut som ett skred i stedet for flere separate blokker, mener de.

Tre kommuner

NGU har kartlagt fjordbunnen og beregnet volum, form og plassering av de mest sannsynlige fjellskredene. Ut i fra disse dataene har NGI beregnet omfanget av flodbølger i Lyngen, som følge av mulige fjellskred fra Nordnesfjellet i Troms.

I alt 13 bebodde steder er kartlagt. Det er områdene mellom Rottenvik, Lyngseidet og Oksevik på vestsiden av fjorden som får de høyeste bølgene, viser NGI-rapporten, som ble offentliggjort i februar.

Rett utenfor skredområdet, der E6 skjærer seg langs fjorden, kan bølgene bli over 60 meter høye mens de raskt avtar sørover og nordover.

Til sammen kan tre kommuner og over 6 000 mennesker med bygninger, industri og jordbruk i ytterste konsekvens bli rammet.

I bevegelse

Målinger viser at Nordnesfjellet i Troms beveger seg opp til tre centimeter i året. Det truende fjellpartiet som er i bevegelse ligger 600-800 meter over fjorden.

Det er flere hundre meter bredt og går trolig ned til over 100 meters dyp. Bølgeanalysene er basert på et skredvolum på henholdsvis sju og 11 millioner kubikkmeter masse.

- Sannsynligheten for at fjellet går i fjorden i nærmeste framtid er ikke så stor, men konsekvensene blir svært store hvis det skjer. Derfor er det uansett en stor risiko forbundet med et ustabilt fjellparti, fastslår skredforsker Iain Henderson ved NGU.

Planlegge varsling

NGU har i samarbeid med andre institusjoner ved flere anledninger undersøkt fjellet, både gjennom geologisk kartlegging, geofysiske målinger, GPS-målinger, permafroststudier, 3D laserskanning og satellittmålinger (InSAR).

- Når vi har lært oss hvordan den ustabile fjellkroppen oppfører seg, og samtidig har kartlagt terrenget under havoverflaten, blir det mye enklere for kommunene å planlegge både varsling og evakuering, sier Henderson.

I regi av kommunene i Lyngen ble det i 2007 montert nye instrumenter på fjellet for å måle bevegelse kontinuerlig. Lasermålere og strekkstag følger med på bevegelser i fjellet og utvidelsen av sprekkene.

I tillegg er det installert en værstasjon for å overvåke vind, temperatur og nedbør.

Den omfattende kartleggingen gjør det enklere for de berørte kommunene å planlegge både varsling og evakuering.

Historisk skred

Det siste store skredet gikk i denne fjorden for snart 200 år siden. Sommeren 1810 løsnet et nesten to kilometer bredt belte med steinmasser flere hundre meter oppe i Pollfjellet og raste i sjøen.

De tre flodbølgene som oppsto etter skredet, tok med seg flere garder, 14 mennesker, en rekke båter og mange husdyr på Furuflaten ved utløpet av Lyngsdalen.

Et skred fra Nordnes kan ha enda større konsekvenser.

- Derfor er det viktig at de berørte parter skaffer seg mest mulig kunnskap basert på solide vitenskapelige undersøkelser, fastslår forsker Iain Henderson.