NGU gransker nå om de forurensede massene fra Oslos indre havn ligger der de er rapportert å skulle ligge - i bassenget ved Malmøykalven. For første gang her i landet brukes seismisk utstyr og sonar til å kartlegge deponerte masser på sjøbunnen.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Flere hundre tusen kubikkmeter masse fra den forurensede sjøbunnen i indre Oslofjord mudres og fraktes på lektere til et basseng mellom Langøyene og Malmøya.
I fjor høst hevdet Innbyggerinitiativet på Nesodden at hele 90 000 kubikkmeter med sedimenter manglet i dypvannsdeponiet, og at disse sedimentene var spredt utover et større område.
Nå er prosjektleder Aivo Lepland ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og hans medarbeidere i gang med å undersøke volumet av deponerte masser i et nytt forskningsprosjekt.
Ny metode
- Vi kartlegger deponiet med akustiske metoder, som seismikk og sonar. Før masseforflytningene startet undersøkte vi både Bekkelagsbassenget og indre havn på samme måte.
- Dermed har vi et godt sammenligningsgrunnlag, sier maringeologen.
Samtidig medgir han at det både har vært diskusjon og en viss usikkerhet knyttet til metoden. Den er ikke tidligere testet i deponeringsprosjekter.
- Men vi har både kompetanse og utstyr for dette. Resultatene fra et slikt prosjekt vil komme samfunnet til nytte i forbindelse med framtidig deponering i andre fjorder.
- Vi skal rapportere resultatene før 1. juli og de skal være fritt tilgjengelige for alle, forklarer Aivo Lepland.
"Sonaren på FF Seisma skal kartlegge deponiet ved Malmøykalven.(Illustrasjon: NGU)"
FF Seisma
Kartleggingen skjer ved hjelp av en GeoSwath interferometrisk sonar, som både gir høyoppløselige dybdedata og et sonarbilde av hvor hard eller bløt sjøbunnen er.
Sonaren dekker funksjonene til et multistråleekkolodd og en sidesøkende sonar i ett og samme utstyr, og kan brukes ned til cirka 200 meters vanndyp. Sonaren opererers fra NGUs forskningsfartøy FF Seisma.
I tillegg blir det utført høyoppløselig seismisk kartlegging og tatt kjerneprøver av de deponerte sedimentene.
Mange faktorer
Når forskerne skal finne ut om det er samsvar mellom det som er rapportert fraktet inn i området og det som ligger der, er det mye som skal tas med i beregningene:
Det er ikke nok å måle hvor mye havbunnen har hevet seg og beregne volumet. Forskerne må korrigere for at vekten av de deponerte massene også har senket havbunnen.
I tillegg må de ta hensyn til forandringer i vanninnholdet i de mudrede massene og regne ut hvordan massene blir komprimert på sjøbunnen.
Annonse
Forskningsprosjektet støttes med inntil 450.000 kroner av Statens forurensningstilsyn (SFT).
