Overlevde masseutryddelse på dypt vann

For 252 millioner år siden forsvant 90 prosent av alle marine arter. Nå har forskere funnet spor etter overlevende.

Publisert
Forskere ved innsjøen Buchanan på Ellesmereøya i Canada. Det er her undersøkelsene er gjennomført. (Foto: Steve Grasby)
Forskere ved innsjøen Buchanan på Ellesmereøya i Canada. Det er her undersøkelsene er gjennomført. (Foto: Steve Grasby)

Panikk i perm

Perm er betegnelsen på den geologiske tidsepoken for 299 millioner år til 251 millioner år siden.

I løpet av denne perioden ble superkontinentet Pangaea skapt av jordskorpeplatene Gondwanaland, Laurentia, Baltica og Sibirica.

Perioden endte med den verste masseutryddelsen av marint dyreliv noen sinne.

I Norge var det stor vulkansk aktivitet i Oslofjorden, som sank ned og førte til mange lavabergarter og fossiler i det som i dag er høyereliggende deler av Oslofeltet.

Permperioden ble etterfulgt av trias.

Skjult på dypt vann kan primitivt dyreliv ha reddet seg fra verdens kanskje største masseutryddelse.

I en dypvannspassasje mot det eldgamle Panthalassahavet, på det som i dag er den canadiske øya Ellesemere i Polhavet, har forskere avslørt at det var nok oksygen til at liv levde.

- Miljøundersøkelser viser at havbunnen heller ikke var så forurenset at alt liv ble utslettet her, forteller forsker Jochen Knies ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han har samarbeidet med canadiske og sveitsiske kolleger om undersøkelsen, som nå blir publisert i tidsskriftet Geology.

Det er ikke lett å finne spor etter de dramatiske hendelsene i det geologene kaller perm tid, for 300 millioner til 250 millioner år siden. Det gamle Panthalassahavet vest for superkontinentet Pangaea er for lengst subdusert, eller slukt, av ny jordskorpe.

Små organismer

- Men på Ellesmereøya i Sverdrupbassenget mellom Canada og Grønland finner vi rester av kontinentalskråningen nordvest for det som var Pangaea. Mot slutten av perm var denne sekvensen knyttet sammen med det enorme Panthalassahavet gjennom en dypvannspassasje.

- Målinger av nitrogenisotoper og biomarkører i sedimentene viser at både plankton i overflatevannet og andre små organismer i dypet kunne ha overlevd masseutryddelsen, forteller Knies.

Slik så deler av verden ut mot slutten av perm. Innsjøen Buchanan i Canada er avmerket, i tillegg til Trondheim og vulkanområdene i Sibir. (Foto: (Illustrasjon: NGU))
Slik så deler av verden ut mot slutten av perm. Innsjøen Buchanan i Canada er avmerket, i tillegg til Trondheim og vulkanområdene i Sibir. (Foto: (Illustrasjon: NGU))

Fra før er det kjent at så mye som 90 prosent av alle marine arter og 70 prosent av alle landarter ble utryddet i slutten av perm. Forskere mener at hendelsen skjedde meget raskt, kanskje i løpet av bare 10 000 til 50 000 år.

Vulkaner i Sibir

En sannsynlig årsak til masseutryddelsen var voldsomme vulkanutbrudd i Sibir med påfølgende kraftige reaksjoner i havet. Oksygennivået sank, mens den giftige hydrogensulfid-gassen, eller sumpgassen, spredte seg og forgiftet omgivelsene.

- Det er gjort tilsvarende undersøkelser i andre avsetninger, men der finnes det ikke spor av liv, forteller Knies.

Nå skal han fortsette undersøkelsene inn i den neste geologiske tidsperioden, nemlig trias.

- Da skal vi studere hvordan livet kom seg på bena igjen, sier han.

Referanse:

Knies m.fl.: Water mass denitrification during the latest Permian extinction in the Sverdrup Basin, Arctic Canada, Geology, February 2013, v. 41, p. 167-170, first published on November 13, 2012, doi:10.1130/G33816.1.