Tror på gruvedrift under vann

Forskere i Norge tror stadig mer på muligheten for å utnytte mineralressursene på havets dyp.

Published
Svart røyk strømmer ut av en "pipe" i den oppdagede forekomsten "Lokeryggen". Fra jordens indre strømmer kokende vann ut. Når det møter iskald sjø, avsettes verdifule metaller. (Foto: Universitetet i Bergen)
Svart røyk strømmer ut av en "pipe" i den oppdagede forekomsten "Lokeryggen". Fra jordens indre strømmer kokende vann ut. Når det møter iskald sjø, avsettes verdifule metaller. (Foto: Universitetet i Bergen)

Interessen øker for metallene og mineralene som befinner seg på havbunnen.

Det forskes og kartlegges i stadig større utstrekning.

- Vi vet mer og mer om det som fins av metaller og mineraler på havbunnen. Jeg har mye mer tro på realismen i dette enn før, sier Tom Heldal ved NGU.

Han understreker likevel at det gjenstår mange år med planlegging og kartlegging før gruvedrift under vann kan bli en realitet i Norge.

Her er avdelingsdirektør ved NGU, Tom Heldal, sammen med kolleger fra inn- og utland under et arbeidsmøte i Trondheim. (Foto: NGU)
Her er avdelingsdirektør ved NGU, Tom Heldal, sammen med kolleger fra inn- og utland under et arbeidsmøte i Trondheim. (Foto: NGU)

I Papua Ny-Guinea planlegges oppstart av dyphavs gruvedrift om kort tid. Men her til lands gjenstår fremdeles grundige avklaringer på miljø, teknologi og rettighetsspørsmål.

Store funn på Atlanterhavsryggen

Det er funnet forekomster av metall på «Atlanterhavsryggen», en fjellkjede under vann på ned til 4000 meters dyp.

Her har store mengder med verdifullt metall blitt avsatt når kokende vann fra jordas indre har møtt iskald sjø.

Gull, sølv, sink og kobber er noen av metallene man med sikkerhet vet at befinner seg på havbunnen.

For Norges del er blant annet området mellom Jan Mayen og Svalbard svært aktuelt.

Betydelige forekomster som «Lokeslottet» og «Soria Moria» er oppdaget av Universitetet i Bergen.

- I tillegg til at dette er snakk om store økonomiske verdier, er kunnskapen fra havbunnen viktig for å forstå gruvene og metallforekomstene på land, sier Heldal.

På Løkken, Røros og Kongsberg har metallet havnet i fjellet på samme vis, en gang lå også de områdene under vann.

-  En kartlegging vil også gi oss større innsikt i økosystemer og biologisk mangfold på slike ekstreme dybder, fortsetter forskeren.

Ønsker nasjonal satsing

Cornel de Ronde fra New Zealand er imponert over det norske arbeidet med mineralressurser på havbunnen. (Foto: NGU)
Cornel de Ronde fra New Zealand er imponert over det norske arbeidet med mineralressurser på havbunnen. (Foto: NGU)

I følge beregninger fra NTNU i Trondheim, kan det være snakk om metallforekomster for over 1000 milliarder kroner.

Det er Universitetet i Bergen som har drevet letearbeidet og samlet inn prøver fra de norske dyphavsområdene. NTNU i Trondheim har på sin side laget en modell av havbunnen og gjort anslag på hvor store verdier det er snakk om.

- Arbeidet som er gjort i Norge de siste to årene, er imponerende. Kunnskapen om ressursene som finnes, har økt betydelig, uttrykte Cornel de Ronde fra GNS Science i New Zealand på en konferanse NGU i forrige uke.

New Zealand er et av landene som er i gang med et nasjonalt kartleggingsprogram, dét er et ønske også i Norge.

- Nå er det på tide med en overordnet nasjonal satsing, der vi får kartlagt de ressursene som finnes på norsk sokkel. Det kan gi oss mange viktige svar for fremtiden, sier Tom Heldal.