Den norske bergindustrien omsatte i fjor mineralske råstoffer for hele 11,4 milliarder kroner. 64 prosent av produksjonen endte utenlands, opplyser Peer-Richard Neeb ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bergindustrien omfatter virksomheter som lever av å ta ut og bearbeide mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Næringen skiller mellom fem grupper råstoffer: • Industrimineraler (bl.a. kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt). • Naturstein (bl.a. larvikitt, granitt, marmor, skifer og murestein). • Byggeråstoffer (sand, grus, pukk, vassbyggingsstein og leire). • Metalliske malmer (jern, nikkel, molybden og ilmenitt/titan). • Energimineraler (steinkull og torv). Et moderne samfunn kan ikke klare seg uten bruk av mineraler, for eksempel jern til stål, kalkstein til sement og papir, pukk til veier, sand til betong, steinkull i metallurgisk industri og som energiråstoff. Hver nordmann bruker av norsk produksjon 12,5 tonn mineraler årlig.
Ferske tall fra NGU og Bergvesenet viser at verdiene i stor grad skapes langs kysten i distriktene. 4800 ansatte fordelt på 807 bedriftssteder tok ut hele 85 millioner tonn mineralske råstoffer i 2008.
De viktigste fylkene etter omsetning er Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland, Vestfold og Finnmark. De viktigste eksportmineralene er kull, kalkstein og pukk.
Kull, kalkstein og pukk øker mest
Eksportverdien har økt fra 6,1 milliarder til 7,2 milliarder kroner bare på ett år.
Årsaken til stigningen er først og fremst at kullproduksjonen på Svalbard igjen er i full drift igjen etter brannen på Svea-Nord-gruven i 2005. Store Norske-konsernet eksporterer nå kull for over 2,6 milliard kroner.
- De siste 10 årene har det vært en betydelig strukturendring i næringen, men vi ser at både omsetningen og eksporten øker, sier forsker og lagleder Peer-Richard Neeb ved NGU.
Eksportprodukter som går godt, er i første rekke kull, kalksteinslurry, pukk, dolomitt, larvikitt, skifer, ilmenitt og olivin. Eksportverdien av pukk til veger og betongformål i Europa har økt fra 660 millioner kroner i 2007 til 858 millioner kroner i 2008.
Økonomisk vekst
I 2008 var omsetningstallene for byggeråstoffene grus- og pukk også rekordhøye på grunn av stor byggeaktivitet og, på enkelte steder, mangel på tilgjengelige materialer.
Hver person bruker årlig 10 tonn grus og pukk. Det ble ut fra solgte tonn transportert grus og pukk med rundt 2500 lastebiler og kjørt cirka tre millioner lastebillass med og uten tilhenger i 2008.
- Generelt sett har produksjonen av industrimineraler økt kraftig de siste ti årene, mens produksjonen av malmer og metaller har hatt en stor tilbakegang. Den sterke prisveksten den siste tiden har likevel ført til en viss oppgang også her det siste året, forteller Neeb.
Den sterke økonomiske veksten i Asia fram til høsten 2008 - spesielt i verdens to mest folkerike land India og Kina - førte til knapphet og høye priser på mange naturressurser rundt om i verden.
Prisøkning
Metaller som gull, kobber, nikkel, jern har fram til høsten 2008 fordoblet til tredoblet seg i pris i løpet av to til tre år. Det har også vært prisøkning på en rekke industrimineraler, kull og uran.
- Finanskrisen, som startet høsten 2008, har bidratt til en kraftig reduksjon i leteaktiviteten samtidig som råvareprisene og etterspørselen har blitt betydelig redusert, forteller Peer-Richard Neeb.
Annonse
- Prisene ligger i juni i 2009 på et nivå som er rundt 40 prosent lavere enn for ett år siden.
- Likevel har de siste årenes prisøkning og et økt fokus på lete- og undersøkelsesaktivitet, ført til en økning i behovet for geofaglig kunnskap om hvor og hvordan de økonomiske mineralressursene opptrer.
Framtidsmusikk
I år starter Sydvaranger Gruve AS ny drift på jern ved Bjørnevann ved Kirkenes. Dette vil tilføre bergverksnæringen nye arbeidsplasser og verdiskapning i en tid med nedgang for noen mineralprodukter.
I tillegg har Norge også sine særegne mineralressurser som industrimineralene kalkstein, dolomitt, nefelinsyenitt og olivin, malmene jern, ilmenitt og rutil, natursteinene larvikitt og anortositt med fargespill, samt kvarts, devonske sandsteiner og hvit anortositt til pukk.
- Dette er ressurser som ikke er lett tilgjengelige ellers i Europa, fastslår Neeb.
- Mer forskning på høyt teknologisk nivå kan gi grunnlag for ny innenlands foredlingsindustri. I løsmasser og fast fjell finnes det i Norge i dag kjente mineralressurser til en potensiell verdi av mer enn 1000 milliarder kroner.
Årlig statistikk
Mineralstatistikken er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Bergvesenet. Innsamlingen av data fra bedriftene ble avsluttet 8. mai 2009.