Arkeologer satt igjen med flere ubesvarte spørsmål etter den omfattende utgravingen på Galta-halvøya i Rogaland i 1989 og 1990. Her - på den eldste steinalderboplassen i Sør-Norge - ble over 17 000 gjenstander gravd fram.

Utgravingene skjedde i et belte mellom 16 og 20 meter over havet, men forskerne støtte på et forklaringsproblem: Flintredskapene lå i en metertykk pakke med strandsedimenter, som var avsatt på grunt vann og i tidevannssonen for om lag 11 200 år siden.

Dramatisk historie

- Naturligvis kunne ikke folk ha levd under vann, fastslår førstekonservator og palynolog Lisbeth Prøsch-Danielsen ved Arkeologisk Museum i Stavanger.

Men vitenskapen har ikke funnet tegn til havnivåstigning i området etter 11 200 år før nåtid. Tvert om; i dette tidsrommet etter siste istid hevet jordskorpen seg to meter for hvert 100 år på Rennesøy.

- Derfor satt vi igjen med en teori om at en kraftig storm hadde vasket boplassen og redskapene nedover i terrenget. Men nye undersøkelser viser at det hele trolig har skjedd på en langt mer dramatisk måte, sier Prøsch-Danielsen.

Svaret på gåten er etter alt å dømme en gigantisk flodbølge, en tsumani.

Undersjøiske skred

- Topografien på havbunnen og seismiske undersøkelser viser at det har gått en rekke undersjøiske skred både i Boknafjorden, Karmsundet og Skudenesfjorden, forteller forsker og maringeolog Reidulv Bøe ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

- Ett av skredene er meget stort. Vi har beregnet volumet til hele 28 millioner kubikkmeter masse. Skredgropen ligger mellom tre og fem kilometer ut for Galta-halvøya i Rennesøy kommune. Dateringer av sedimenter på havbunnen indikerer at skredmassene er nesten 12 000 år gamle, forteller Bøe.

Tatt i bruk på ny

Tsunamien som fulgte av skredet har trolig dundret rett inn over Galta og rasert all aktivitet i området. Gjenstander og sedimenter ble tatt med av flodbølgen og fraktet ut i havet før bølgene la historien tilbake i strandsonen etter hvert som havnivået fortsatte å synke.

Steinalderboplassen ble for øvrig tatt i bruk igjen etter tsunamien. Yngre pilspisser og andre redskaper er nemlig funnet i den øverste delen av lagpakken med strandsedimenter på Galta-halvøya i Rogaland.