En notis fra Norges forskningsråd - les mer.
Hva har Hunger Games og Pokémon Go til felles? Hør forsker Ragnhild Solberg snakke om dette under Forskningsdagene i Bergen 16. september.
Spiller dataspill for å forstå hvordan maskiner ser verden
Selvkjørende biler, ansiktsscannere og autonome droner: Datamaskiner som ser og forstår verden rundt seg, er i ferd med å forandre måten vi lever på. Møt forskeren som spiller dataspill for å finne ut hvordan det går når vi lar maskiner «se» for oss.
– Jeg har vært innom mellom seksti og søtti spill. Men jeg får ikke spilt alle helt ferdig, noen går det litt harelabb over.
Det sier Ragnhild Solberg, doktorgradsstipendiat ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier hos Universitetet i Bergen. Og selv om dataspilling i arbeidstiden høres ut som en drømmejobb for mange, gjør hun det ikke for fornøyelsens skyld – for henne er det knallhardt arbeid.
– Jeg forsker på det som heter maskinsyn og hvordan det vises fram i dataspill, forklarer hun.
Men hva er maskinsyn? Begrepet refererer til alle måter som maskiner – mobiler, datamaskiner, programmer – bruker kameraer og sensorer til å se og forstå verden rundt seg.
Mennesker klarer det automatisk: Vi kan kaste et blikk rundt oss og med en gang skille mellom ansikter og møbler og planter uten å anstrenge oss noe særlig. Maskiner, derimot, må læres opp til å tolke alle former og farger den ser på – og det er alle de ulike måtene de gjør dette på som kalles «maskinsyn».
Forskningsdagene 2020
Denne notisen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er hjernen.
Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 16. september til og med 27. september.
Les mer om årets arrangement på forskningsdagene.no
Teknologien er allerede overalt
– Når jeg kan åpne telefonen min med fingeren min, for eksempel, er det fordi den har en type maskinsyn som kan lese av fingeravtrykket mitt. Og hvis du går inn på Snapchat og velger et filter, er det maskinsyn som gjør at appen forstår hvor øynene dine og sånt er. Alt dette betyr at telefonen må forstå og tolke mye informasjon om form, farge og lys.
Man hører kanskje ikke ordet «maskinsyn» så ofte, men teknologien er overalt. Fotballdommere bruker maskinsyn til å avgjøre om ballen har gått over målstreken. Selvkjørende biler bruker maskinsyn til å forstå trafikken rundt seg. På sykehus bruker leger maskinsyn til å tolke bilder fra røntgen- eller MR-undersøkelser.
Men maskinsyn kan også brukes til mer lumske formål: For eksempel har kinesiske myndigheter blitt anklaget for å bruke ansiktsgjenkjenning som et verktøy for undertrykkelse.
Nå får du muligheten til å høre Solberg snakke om maskinsyn og livet som dataspillforsker i et strømmeforedrag under Forskningsdagene UNG i Bergen den 16. september.
– Dataspill viser hvordan vi forholder oss til teknologien
Solbergs dataspillforskning er en del av det tverrfaglige forskningsprosjektet Machine Vision in Everyday Life, som forsøker å kartlegge hvordan maskinsynteknologi framstilles i film, bøker, spill og sosiale medier.
Poenget er at maskinsyn har et potensiale til å forandre livene våre på godt og vondt – og hvordan vi forholder oss til denne teknologien er avhengig av hvordan den vises fram i kunst og kultur. Nettopp derfor er det viktig å få oversikt over hva som sies om maskinsyn i kulturen vi konsumerer i det daglige.
– Vi har en underliggende hypotese om at måten vi viser teknologi i film, litteratur og spill sier noe om hvordan vi tenker om den, forklarer Solberg.
Maskinsyn er i alle fall blitt nesten dagligdags i moderne dataspill. Det kan være snakk om fingeravtrykksleser, ansiktsscannere eller målsøkende missiler.
Her er tre ulike måter maskinsyn brukes i spill:
1) Maskinsyn kan spille en hovedrolle i selve spillhistorien. Et eksempel på det er Watch Dogs-serien, hvor hacking og overvåkning er det som driver handlingen framover.
2) Maskinsyn kan være en sentral del av selve spillingen, som i den prisvinnende Arkham-spillserien. Der må man som Batman aktivt bruke maskinsyn til å komme seg rundt hindringer, løse krimgåter og denge skurker.
3) Maskinsyn kan være det som gjør hele spillopplevelsen mulig, slik Pokemón Go innlemmer fysiske omgivelser i spillopplevelsen.
– Slike spill sier noe om hvordan vi mennesker ser stadig mer via maskiner, som gjør mye av jobben for oss. I actionspill kan vi se med night vision som muliggjør å skyte om natten. I eventyrspill kan vi identifisere personer med hjelp av droner koblet til avanserte databaser, sier hun.
– Kanskje det er din karakter som blir scannet, og at dronen avgjør om du får lov til å komme deg i sikkerhet eller ei? Da er det ekstra interessant hvordan vi framstiller og opplever maskinsyn.
Les mer om arrangementet Forskningsdagene UNG på hjemmesidene til Forskningsdagene
Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?
