En notis fra Norges forskningsråd - les mer.

Det foregår mer i topplokket i løpet av natta enn du tror.
Det foregår mer i topplokket i løpet av natta enn du tror.

Frokostmøte om søvn

Publisert

Hvorfor sover vi egentlig? Kanskje er det for å drive hjernevask i vår store aktive hjerne.

Du har kanskje spurt deg selv: Kaster jeg bort en tredel av livet i senga der jeg ligger urørlig og uproduktiv? Antakelig ikke. For hjernen slår seg nemlig ikke helt av, slik det kan høres ut når vi sier at «jeg sloknet som et lys» eller «jeg sov som en stein».

Det foregår mer i topplokket i løpet av natta enn du tror.

Og det får du vite mer om under Forskningsdagene 23. september kl. 0730-0900 på frokostmøtet Hvorfor sover vi? på Kulturhuset i Oslo der forskerne Hua Hu, Charlotte Boccara, Laura Bojarskaite og Rune Enger skal fortelle mer om det vi vet (og ikke vet) om den livsviktige søvnen.

Hjernevask hver natt

Forskningen har ikke ennå to streker under svaret på hvorfor hjernen ikke kan klare seg med å hvile en liten halvtime slik sjiraffen gjør mange ganger i døgnet. Mennesket er et «dagaktivt dyr» med relativt lang sovetid, som andre dyr med trygge sovesteder.

Rune Enger er førsteamanuensis i medisin ved UiO.
Rune Enger er førsteamanuensis i medisin ved UiO.

– Søvnen har jo en oppgave i å gjenopprette kroppens normalfunksjon, gi oss blanke ark og nye tegnestifter. Men det er noe besnærende ved det at vi vet såpass lite om hvorfor vi sover en tredel av livet. Vi vet mye om hva som skjer, men ikke fullt ut hvorfor, sier førsteamanuensis i medisin ved Universitetet i Oslo, Rune Enger.

Han leder forskningsgruppen GliaLab, som ble startet av professor Erlend Nagelhus. Gruppen forsker på hvordan de stjerneformede gliacellene kommuniserer med nervecellene i hjernen, og hvordan de sammen med cerebrospinalvæsken fungerer som hjernens vaktmester.

– I vårt arbeid har vi sett på hvordan cerebrospinalvæsken, som hjernen «bader» i, også bidrar til en slags hjernevask hver natt. Væsken kan skylle gjennom hjernevevet og ta med seg avfalls- og slaggstoffer som samler seg. Dette er antakelig et arbeid som ikke kan gjøres i våken tilstand, sier han og legger til at studier har vist at denne hjernevasken kan spille en viktig beskyttende rolle mot demens og Alzheimers sykdom.

Søvnløs fare

Det å gå lenge uten å sove skikkelig er forbundet med flere tilstander, blant annet stress, overvekt og lavt immunforsvar. Ekstremt langvarig søvnmangel kan lede til organsvikt.

– Vi vet jo at søvnmangel i ytterste konsekvens kan være dødelig. Men det er ikke mangel på minneetablering eller bearbeidelse av dagens følelser som forårsaker det. Men om hjernevasken er det som er livsviktig vet vi heller ikke, sier Enger og forteller om kolibrien som har en enormt høy metabolisme og stort energiforbruk.

Den sover ekstremt tungt når den sover, halverer kroppstemperaturen og går nærmest i dvale. I løpet av søvnen mister den likevel ti prosent av vekta.

– Kolibrien sparer mye energi på å sove tungt. Så det ligger kanskje noe der for menneskene også, at vi er nødt til å sove dypt og lenge for ikke å måtte spise hele døgnet. Søvnen er jo et farlig paradoks. Vi er mindre årvåken og mer utsatt for «rovdyr». Så søvnen må være evolusjonsmessig veldig viktig siden vi utsetter oss for den risikoen, sier Enger.

Les mer om arrangementet på Forskningsdagenes hjemmesider

Forskningsdagene 2020

Denne notisen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er hjernen.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 16. september til og med 27. september.

Les mer om årets arrangement på forskningsdagene.no