Skreddersydd kreftvaksine

Det har vist seg å være vanskelig å lage effektive vaksiner mot kreft. Men nå står forskere ved rikshospitalet foran et gjennombrudd som kan gi en vaksine mot blant annet lymfekreft og beinmargskreft.

Publisert

Både beinmargskreft (myelomatose) og lymfekreft (B-celle lymfomer) er krefttyper med dårlig prognose. Tradisjonelt behandles begge krefttyper med cellegift og eventuelt beinmargstransplantasjon.

Det har imidlertid vist seg svært vanskelig å knekke alle kreftcellene, noe som fører til at de fleste pasienter får tilbakefall etter en stund.

Hjelper kroppen å rydde opp

For å bedre langtidsutsiktene for – og kanskje kurere – pasienter med disse kreftformene, har professor Bjarne Bogen og hans gruppe ved immunologisk institutt på Rikshospitalet arbeidet med en vaksine.

Vaksinen setter kroppens eget immunforsvar i stand til å nedkjempe kreftceller som har overlevd cellegift og beinmargstransplantasjon.

– Det handler med andre ord ikke om en forebyggende vaksine eller et nytt behandlingsregime, men om en strategi for å hindre tilbakefall, forklarer Bogen.

Løpske B-celler og plasmaceller

Både lymfekreft og beinmargskreft har sitt utspring i celler som er viktige for kroppens immunforsvar, henholdsvis B-celler og plasmaceller.

Normalt har et individ et bredt spekter av B-celler og plasmaceller som produserer en mengde forskjellige antistoffer som beskytter mot infeksjoner.

Ved B-celle-lymfomer er én enkelt B-celle blitt ondartet, deler seg, og vokser vilt i lymfeknuter og milt.

Ved myelomatose er det en klon av ondartede plasmaceller som ekspanderer i beinmargen.

Felles for B-celle-lymfomer og myelomatose er at i hver pasient vil kreftcellene lage ett enkelt antistoff - et såkalt monoklonalt antistoff. Dette monoklonale antistoffet blir derfor en markør for kreftsvulsten.

– Denne markøren kan brukes som et kreftspesifikt antigen: Hvis man får pasientens immunsystem til å angripe det monoklonale antistoffet, kan det tenkes at kreftsvulsten elimineres, sier Bogen.

Målsøkende molekyler

Sentralt i vaksinestrategien er bruken av vaccibodies. Dette er målsøkende molekyler med kreftspesifikke antigener (det monoklonale antistoffet),

De binder seg til antigenpresenterende celler (APC), og setter i gang en kraftig immunreaksjon. Vaccibodies kan injiseres i pasienten, enten som DNA eller som et protein, og skreddersys den enkelte pasient.

– Fordi kreft springer ut av kroppens egne celler, er den normale immunresponsen svak og kortvarig.

– For å sikre en kraftig og vedvarende immunreaksjon er det derfor viktig at vaccibodies inneholder en gensekvens med noe som er fremmed for pasienten, sier Bogen.

Stort bruksområde

Vaksinen har vært prøvd ut på mus med svært gode resultater, men det gjenstår å prøve den på mennesker.

Dersom forsøkene er vellykkede, ser Bogen for seg at vaccibodies kan brukes som et generelt bærermolekyl for å forsterke immunresponsen mot en rekke ulike sykdommer, blant annet HIV og influensa.

Forskningsrådet har hatt en strategisk satsing på kreftforskning i perioden 2000–2007, der dette prosjektet har fått midler. Satsingen videreføres nå for perioden 2008–2010.