Allergivaksine i mors mage?

I dag handler vaksinering av allergikere om å dempe de allergiske reaksjonene. I framtida kan kanskje gravide få en vaksine som forhindrer at barna de bærer på, blir allergiske.

Publisert
Det er 95 prosent sannsynlig at vaksinen vil virke hos mennesker også, mener Martinus Løvik. Foto: Shutterstock
Det er 95 prosent sannsynlig at vaksinen vil virke hos mennesker også, mener Martinus Løvik. Foto: Shutterstock

Program for miljøpåvirkning og helse

Miljøfaktorer spiller en vesentlig rolle på sykdom og helseproblemer. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om hvordan ulike miljøfaktorer påvirker helsen. Forskningsrådets program for miljøpåvirkning og helse (2011–2015) vil bidra til dette.
 

Musene på laboratoriet ved Folkehelseinstituttet har gitt forskerne oppløftende resultater:

Når gravide mus blir vaksinert mot allergi, får det positive følger for de kommende musebarna.

Musebarna reagerer langt mindre på de allergifremkallende stoffene enn man skulle forvente.

– Tanken vår er at man skal kunne forebygge det at noen blir allergisk i det hele tatt. Kanskje vil det bli mulig å vaksinere kvinner allerede før de blir gravide, sier professor Martinus Løvik.

Tester med eggehvite

Han har ledet vaksineprosjektet som i flere år har fått finansiering av Forskningsrådet gjennom det som nå heter Program for miljøpåvirkning og helse.

Like etter at hunmusene har blitt gravide, har de fått sprøytet inn et protein fra eggehvite i kroppen.

Når musene utsettes for dette allergifremkallende stoffet (allergenet), får de en immunrespons som gjør at immunforsvaret «husker» dette stoffet og vil reagere annerledes og mye raskere ved et nytt møte med det. Dette er den grunnleggende mekanismen i alle former for vaksine.

For musemødrene slo vaksinasjonen ikke heldig ut – de ble nemlig allergiske mot stoffet. Men det var egentlig musebarna som var målet for vaksinen, og de gikk det altså langt bedre med.

Prinsippet var bekreftet: Barna kunne beskyttes mot allergi ved å vaksinere mor.

– Vi kunne risikert at også musebarna ble mer allergiske. Men da de ble testet i voksen alder seks-åtte uker etter fødselen, reagerte de mye mindre på eggehvitestoffet enn det mødrene gjorde.

– Og det viktigste er at det samme gjaldt da vi sammenlignet dem med avkom av mus som ikke hadde fått vaksine, forklarer Løvik.

Effektiv allerede før graviditet

– Løvik og kollegene har funnet ut at det beste er å vaksinere musene så tidlig som mulig. Faktisk hadde vaksinen effekt på framtidige musebarn når musene ble vaksinert allerede før de var gravide.

Hva som er forklaringen på dette, vet forskerne ennå ikke. Men gjennom forsøk på mus med defekt immunsystem, har Løvik og kollegene funnet at det iallfall skyldes en forandring i musemødrenes immunsystem som også påvirker kommende generasjoner.

– Trolig overføres antistoffer fra mor til musebarn. Men det kan også ha å gjøre med at mor og barn utveksler celler under graviditeten, og med produksjon av signalstoffer fra mors immunsystem som krysser morkaken over til barnet.

– Det gjenstår også å avklare om overføring av beskyttelse gjennom morsmelka spiller en rolle, sier Løvik.

Bedre gjennom nesen?

Nå vet forskerne altså at en allergivaksine gitt til mor har positiv effekt på barna hos mus. Men det betyr vel ikke automatisk at også mennesker vil oppleve en lignende effekt?

– Generelt sett er det stor skepsis til musestudier. Men bortsett fra at mus ikke utvikler allergi spontant, er allergimekanismene veldig parallelle blant mus og mennesker.

– Jeg mener det er 95 prosent sannsynlig at vaksinen vil virke hos mennesker også, sier Løvik.

Mye må likevel avklares før en vaksine kan prøves på mennesker. For eksempel er det ikke akseptabelt at vaksinen fører til at mødrene blir allergiske, slik den nå gjør hos mus.

Målet er tvert imot at mødrene, i likhet med barna, utvikler en toleranse overfor stoffet.

Forskerne har en ide om at de kan oppnå det ved å gi vaksinen gjennom slimhinnen i nesen i stedet for som injeksjon i huden. Forsøkene som er gjort, er lovende.

Enkel og billig

At det finnes mange forskjellige allergener, er også en utfordring. For at en vaksine skulle kunne ha fullstendig forebyggende effekt, ville vi måtte vaksineres mot alle disse stoffene. Men det er langt ifra uoverkommelig, ifølge Løvik.

Matallergi skyldes i det store og hele åtte allergener, og vaksinasjon mot disse åtte ville gi over 90 prosent beskyttelse. Luftveisallergier skyldes stort sett tre grupper av allergener, nemlig pollen, kjæledyr med pels og husstøvmidd.

– Ved å utnytte likheter allergenene imellom, vil det være mulig å utvikle en vaksine som beskytter mot mange allergener, mener Løvik.

Østerrike tar opp tråden

Mus er både nyttige og dekorative, mener Martinus Løvik. Foto: Elin Fugelsnes
Mus er både nyttige og dekorative, mener Martinus Løvik. Foto: Elin Fugelsnes

Men den aller største utfordringen for Løvik og kollegene, er at de ikke har penger til å forske videre på vaksinen. Ifølge Løvik trengs det en større satsing for å komme i mål.

Han kjenner imidlertid til at østerrikske forskere har latt seg inspirere av resultatene fra Folkehelseinstituttet og nå jobber med det samme vaksineprinsippet.

– Det er kanskje typisk norsk at vi har hatt idéene og lagt grunnlaget, men ikke har ressurser nok i forskningen til å gjennomføre fram til praktisk anvendelse, sier Løvik.

Vaksinen er basert på et enkelt prinsipp, og vil være svært billig å produsere, så det er håp for en framtidig forebyggende vaksine.

– Men det ligger mye større muligheter for fortjeneste i behandling med høgteknologiske medikamenter enn i å forbygge med en billig vaksine. Så i praksis faller ansvaret for å forebygge allergi på det offentlige, understreker Løvik.

Lenke:

Forskningsrådets program Miljøpåvirkning og helse